1Paulus (liten), en Jesu Salvedes utsending gjennom guds vilje, og Timoteus (ærer gud), broren, til den guds utkalte som er i Korint (mettet), med alle de hellige som er i hele Akaia (problem);
2nåde til dere og fred fra gud vår far og herren Jesus (YHWH er redning) Salvede.
3Velsignet være gud og vår herres Jesu Salvedes far, miskunnens far og all trøsts gud,
4som trøster oss i all vår trengsel, for oss å være i stand til å trøste dem som er i enhver trengsel, gjennom trøsten som vi er trøstet med selv av gud;
5fordi slik den Salvedes lidelser har overflod i oss, på den måten har også trøsten vår overflod gjennom Salvede.
6Og enten vi trenges, så er det for deres trøst og redning, den som virker i utholdenhet av de samme lidelsene som også vi lider; eller vi trøstes, så er det for deres trøst og redning og håpet vårt er fast for dere;
7idet vi vet at akkurat som dere er deltakere i lidelsene, på den måten også trøsten.
8For vi vil ikke at dere ikke skal forstå, brødre, for trengselen vår som skjedde med oss i Asia (strålende), at vi ble overgående nedtynget over vår kraft, så at vi var i fortvilelse også om liv;
9men vi hadde døds-dommen i oss selv, for at vi ikke skulle være overbevist i oss selv, men i gud som vekker opp de døde;
10som reddet oss fra en så stor død, og redder, på hvem vi håper at han også fremdeles vil redde,
11dere også hjelper til sammen i begjæringen for oss, for at den nådegaven til oss ved mange ansikter å gis takk gjennom mange for oss.
12For skrytet vårt er dette, vår samvittighets vitnesbyrd, at i enkelhet og guds oppriktighet, ikke i kjødelig visdom, men i guds nåde, oppførte vi oss i verden, og mer overflødig hos dere.
13For vi skriver ingen andre ting til dere enn hva dere leser, eller også gjenkjenner, og jeg håper at dere skal gjenkjenne også inntil enden,
14slik også dere gjenkjente oss for en del, at vi er deres skryt, akkurat som dere også er vårt på herrens Jesu dag.
15Og i denne tilliten ville jeg komme til dere først, for at dere skal ha en nåde nummer to;
16og å passere gjennom dere til Makedonia (utvidet land), og å komme igjen fra Makedonia til dere, og av dere å bli sendt forover til Judea (han skal bli roset).
17Idet jeg derfor rådslo dette, jeg brukte vel ikke da lettsindigheten? Eller det som jeg rådslår, rådslår jeg det i henhold til kjødet, slik at det skulle være hos meg ja ja, og nei nei?
18Og gud er pålitelig, at ordet vårt til dere ikke var ja og nei;
19for guds sønn Jesus Salvede som er blitt proklamert blant dere gjennom oss, gjennom meg og Silvanus (som elsker skogen) og Timoteus (ærer gud), var ikke ja og nei, men er blitt ja i ham;
20for så mange som guds løfter er, er i ham ja, og i ham amen, til guds herlighet gjennom oss.
21Og han som stadfester oss med dere inn i Salvede, og som har salvet oss, er gud;
22som også har forseglet oss, og som har gitt åndens pant i hjertene våre.
23Og jeg påkaller gud til vitne for sjelen min, at det var for å skåne dere at jeg ennå ikke kom til Korint;
24ikke at vi er herrer over deres tro, men vi er medarbeidere på gleden deres, for dere står i troen.