1Paulus (liten) og Silvanus (som elsker skogen) og Timoteus (ærer gud), til den utkalte, av Tessalonikere, i gud far og herren Jesus Salvede; nåde være med dere og fred fra gud vår far og herren Jesus (YHWH er redning) Salvede.
2Vi gir alltid takk til gud angående alle dere, når vi gjør minnelse om dere i bønnene våre,
3idet vi uavbrytelig minnes deres gjerning i troen og arbeidet i kjærligheten og utholdenheten i håpet på vår herre Jesus Salvede, framfor gud og vår far;
4idet vi vet, brødre, elskede av gud, om utvelgelsen deres,
5fordi det gode budskapet vårt kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft og i hellig ånd, og i stor fullstendig tillit, slik dere vet hva slags vi var blant dere på grunn av dere.
6Og dere ble våre etterlignere og herrens, da dere hadde tatt imot ordet i stor trengsel med hellig ånds glede,
7så at dere ble eksempler for alle de troende i Makedonia (utvidet land) og Akaia (problem).
8For fra dere utgav herrens ord ekko ikke bare i Makedonia og Akaia, men også i ethvert sted troen deres, den med henblikk på gud, var gått ut, så at vi ikke har behov for si noe;
9for selv forteller de om oss hva slags inngang vi fikk hos dere, og hvordan dere vendte om til gud fra idolene, for å være slave for den levende og sanne gud,
10og å vente på sønnen hans fra himlene, ham som han vekte opp fra døde, Jesus som redder oss fra den kommende vreden.