1Eldre som er blant dere formaner jeg, som er en medeldre, og vitne til den Salvedes lidelser, og deltakeren av herligheten som er i ferd med å avdekkes,
2gjet guds flokk blant dere, idet dere ikke fører tilsyn av nødvendighet, men frivillig; heller ikke for ussel vinnings skyld, men med villighet;
3heller ikke som de som har herredømme over loddene, men idet dere blir eksempler for flokken.
4Og da overhyrden synliggjøres, skal dere motta herlighetens uvisnelige krans.
5På liknende måte, dere yngre, underordne dere eldre; ikle dere ydmykelsen av sinn idet dere alle blir underordnet hverandre; fordi gud fastsetter seg imot stolte, men ydmyke gir han nåde.
6Ydmyk dere derfor under guds mektige hånd, for at han kan opphøye dere til riktig tid,
7idet dere har kastet all deres bekymring på ham, fordi han bryr seg om dere.
8Vær edruelige, våk, fordi motstanderen deres, anklageren, som en brølende løve, går, idet han søker hvem han kan oppsluke;
9stå imot ham faste i troen, idet dere har visst at de samme lidelsene til deres broderskap i verden blir fullendt.
10Og all nådes gud, som kalte dere til hans eoniane herlighet i Salvede Jesus, idet dere har lidt litt, skal han selv fullstendig fullføre dere, etablere, styrke, fundamentere;
11til ham er herligheten og makten til eonenes eoner. Amen.
12Gjennom Silvanus (som elsker skogen), den pålitelige bror, som jeg tilregner ham, skrev jeg til dere gjennom få ord, idet jeg formante og bevitnet denne guds nåde å være sann, i hvilken dere har stått.
13Den medutvalgte i Babylon (forvirring) hilser dere, og Markus (et forsvar) sønnen min.
14Hils hverandre med et kjærlighets kyss. Fred til dere alle som er i Salvede Jesus. Amen.