1På liknende måte, kvinnene, bli underordnet de egne menn, for at også hvis noen er ulydige mot ordet, kan de vinnes gjennom kvinnenes oppførsel uten et ord,
2idet de har skuet deres rene oppførsel i frykt;
3hvems pryd skal ikke være utvendig fletting av hår, eller legge gull omkring, eller påkledning av klesplagg;
4men hjertets hemmelige menneske, i det ufordervelige av det ydmyke og fredelige av ånd, som er meget kostbart framfor gud.
5For på den måten prydet også tidligere de hellige kvinner seg, de som håpet på gud, idet de ble underordnet sine egne menn;
6som Sara (fyrstinne) adlød Abraham (far til en (folke-) mengde), idet hun kalte ham herre, av hvem dere ble barn; idet dere gjør godt og ikke frykter noen skremsel.
7Mennene på liknende måte, idet dere bor sammen i henhold til kunnskap, som med et mer styrkeløst kar, gir det kvinnelige pris, som også er medarvinger av nåde av liv, med hensyn til at bønnene deres ikke kuttes av.
8Og det endelige, vær alle av samme sinn, medlidende, elsk som brødre, godt medfølende, vennligsinnet;
9som ikke gir tilbake ondt for ondt, eller hån for hån; men som tvert om velsigner, da dere har visst at dere ble kalt til dette, for at dere skulle arve en velsignelse.
10For den som vil elske liv, og se gode dager, skal stoppe tungen sin for ondt, og sine lepper skal det å ikke tale svik.
11Han skal avvike fra ondt, og gjøre godt; søke fred og forfølge den.
12Fordi herrens øyne er på rettferdige og hans ører til deres begjæring; men herrens ansikt er på de som gjør ondt.
13Og hvem er han som skal gjøre dere ondt, hvis dere blir etterlignere av det gode?
14Men hvis dere også skulle lide på grunn av rettferdighet, er dere velsignet. Men frykt ikke deres frykt, bli heller ikke opprørt;
15men helliggjør herren gud i hjertene deres; og vær alltid forberedt til forsvar mot enhver som spør dere om regnskap angående håpet i dere, med ydmykhet og frykt;
16idet dere har en god samvittighet, for at i hvilket de baktaler dere som slike som gjør ondt, kan bli gjort til skamme som anklager på falskt grunnlag deres gode oppførsel i Salvede.
17For det er bedre å lide idet dere gjør godt, hvis guds vilje vil det, enn idet dere gjør ondt;
18fordi også Salvede led én gang for synd, en rettferdig for urettferdige, for at han kunne lede oss til gud, da han hadde blitt drept, virkelig, i kjød, men gjort levende ved ånden,
19i hvilken proklamerte han også da han hadde gått til de åndene i fengsel,
20som tidligere var ulydig, da guds langmodighet én gang ventet i Noahs (hvile) dager, i fullstendig klargjøring av en ark, i hvilken få, det er åtte, sjeler ble reddet gjennom vann,
21hvilket som et eksempel istedenfor også nå redder oss, dåp, ikke kjøds bortlegging av skitt, men samvittighets gode forespørsel til gud, gjennom Jesu Salvedes oppstandelse,
22som er ved guds høyre, idet han har gått til himmel, idet budbringere og makter og krefter har blitt ham underordnet.