1Se hva slags kjærlighet faderen har gitt oss, at vi kan kalles guds barn. På grunn av dette kjenner ikke verden oss, fordi den kjente ikke ham.
2Elskede, nå er vi guds barn, og det ble ikke enda synliggjort hva vi skal bli. Men vi har visst at hvis han blir synliggjort, skal vi bli ham like, fordi vi skal se ham slik han er.
3Og enhver som har dette håpet på ham, gjør seg selv ren slik denne er ren.
4Enhver som gjør synden, gjør også lovløsheten: og synden er lovløsheten.
5Og dere har visst at denne ble synliggjort, for at han kunne løfte opp syndene våre; og synd er ikke i ham.
6Enhver som blir i ham, synder ikke; enhver som synder har ikke sett ham, heller ikke har han kjent ham.
7Små barn, la ingen føre dere vill; den som gjør rettferdigheten, er rettferdig, slik denne er rettferdig.
8Den som gjør synden, er av anklageren; fordi anklageren synder fra begynnelsen. Til dette ble guds sønn synliggjort, for at han kunne bryte gjerningene til anklageren.
9Enhver som har blitt født av gud gjør ikke synd, fordi hans sæd blir i ham; og han er ikke i stand til å synde, fordi han har blitt født av gud.
10I dette er barna av gud og barna av anklageren synlige. Enhver som ikke gjør rettferdighet er ikke av gud, også den som ikke elsker broren sin.
11Fordi dette er budskapet som dere hørte fra begynnelsen, at vi skulle elske hverandre;
12ikke slik Kain (smed) var av den ondskapsfulle, og slaktet broren sin; og av hvilken grunn slaktet han ham? Fordi gjerningene hans var ondskapsfulle, men gjerningene til boren hans var rettferdige.
13Ikke undre dere, mine brødre, om verden hater dere.
14Vi har visst at vi har dratt bort fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene; den som ikke elsker broren, blir i døden.
15Enhver som hater broren sin, er en manndreper, og dere har visst at enhver manndreper ikke har eonian liv som blir i seg.
16Ved dette har vi kjent kjærligheten, fordi denne la sjelen sin for oss; også vi skylder å legge sjelene for brødrene.
17Og hvem enn som har verdens livsopphold, og ser broren sin som har behov, og stenger de indre ting fra ham, hvordan blir guds kjærlighet i ham?
18Mine små barn, la oss ikke elske med ord eller tunge, men med gjerning og sannhet.
19Og ved dette vet vi at vi er av sannheten, og framfor ham skal vi overbevise hjertene våre;
20fordi hvis vårt hjerte fordømmer, vet vi at gud er større enn hjertet vårt og vet alle ting.
21Elskede, hvis hjertet vårt ikke fordømmer oss, har vi fritalenhet mot gud,
22og hva enn vi spør, mottar vi fra ham, fordi vi holder befalingene hans, og vi gjør de behagelige ting framfor ham.
23Og dette er befalingen hans, at vi skulle tro på navnet til sønnen hans, Jesus Salvede, og elske hverandre, slik han gav befaling til oss.
24Og den som holder befalingene hans, blir i ham, og han i ham; og ved dette kjenner vi at han blir i oss, ved ånden som han gav til oss.