1 Corinthians 7— NO2011BM

¹Og angående det som dere skrev til meg, det er vakkert for et menneske å ikke berøre en kvinne;

²og på grunn av hor, la enhver mann ha sin egen kvinne, og la enhver kvinne ha sin egen mann.

³Mannen skal gi kvinnen den skyldige velviljen; og på liknende måte skal også kvinnen gi mannen.

⁴Kvinnen har ikke makt over sin egen kropp, men mannen; og på liknende måte har ikke mannen makt over sin egen kropp, men kvinnen.

⁵Berøv ikke hverandre, hvis ikke enn noe ved enighet for en tid, for at dere kan være ledige til fasten og bønnen, og kom sammen igjen til det samme, for at ikke satan skal prøve dere på grunn av selvbeherskelsesløsheten deres.

⁶Og dette sier jeg i henhold til tillatelse, ikke i henhold til befaling.

⁷For jeg vil at alle mennesker var som også meg selv; men enhver har sin egen nådegave fra gud, en, virkelig, på den måten, og en på den måten.

⁸Og jeg sier til de ugifte og til enkene, det er vakkert for dem hvis de forblir som også jeg er.

⁹Og hvis de ikke kan være selvkontrollert, la dem gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne.

¹⁰Og til de gifte påbyr jeg, ikke jeg, men herren, en kvinne skal ikke skilles en mann;

¹¹men og hvis hun blir skilt, skal hun forbli ugift, eller forlike seg med mannen; og en mann skal ikke sende bort en kvinne.

¹²Og til de resterende sier jeg, ikke herren, hvis en bror har en vantro kvinne, og hun har medvelbehag i å bo med ham, skal han ikke sende henne bort;

¹³og en kvinne som har en vantro mann, og han har medvelbehag i å bo med henne, skal hun ikke sende ham bort.

¹⁴For den vantro mannen er helliget ved kvinnen, og den vantro kvinnen er helliget ved mannen; ellers er altså barna deres urene, men nå er de hellige.

¹⁵Og hvis den vantro skiller seg, la ham skille seg. Broren eller søsteren er ikke gjort til slave i slike tilfeller; gud har kalt oss til fred.

¹⁶For hva vet du, kvinne, om du skal redde mannen? Eller hva vet du, mann, om du skal redde kvinnen?

¹⁷Bortsett fra dette, som gud fordelte til enhver, som herren har kalt enhver, så skal han vandre; og så anordner jeg i alle de utkalte.

¹⁸Kaltes en omskåret? Han skal ikke overtrekke. Kaltes en med forhud? Han skal ikke omskjæres.

¹⁹Omskjærelsen er ingenting, og forhuden er ingenting, men det å holde guds befalinger.

²⁰Enhver skal bli i dette kallet, i hvilket han kaltes.

²¹Kaltes du som slave? Ikke bry deg om det; men hvis du også er i stand til å bli fri, bruk det heller.

²²For den kalte i herren mens han var slave, er herrens frigitt; på liknende måte også den kalte mens han var fri, er Salvedes slave.

²³Dere kjøptes for en pris; bli ikke menneskers slaver.

²⁴Enhver i hvilket han kaltes, brødre, i dette skal han forbli ved gud.

²⁵Og angående jomfruene har jeg ingen herrens befaling; og jeg gir en mening, som en som har fått medlidenhet av herren til å være pålitelig.

²⁶Jeg tenker derfor dette å være vakkert på grunn av den nåværende nødvendigheten, at det er vakkert for et menneske å være på den måten.

²⁷Er du bundet til en kvinne? Søk ikke skilsmisse. Er du løst fra en kvinne? Søk ikke en kvinne.

²⁸Men og hvis du skulle gifte deg, syndet du ikke; og hvis en jomfru gifter seg, syndet hun ikke; men slike skal ha trengsel i kjødet; og jeg vil skåne dere.

²⁹Og dette sier jeg, brødre, tiden er forkortet; det resterende er, at både de som har kvinner, å være som de ikke har;

³⁰og de gråtende, som ikke gråtende; og de som gleder seg, som de ikke gleder seg; og de som kjøper, som de ikke har.

³¹Og de som bruker denne verden, som de ikke misbruker. For denne verdens form går bort.

³²Og jeg vil at dere skal være ubekymret. Den ugifte er bekymret for herrens ting, hvordan han skal behage herren;

³³og den gifte, er bekymret for verdens ting, hvordan han skal behage kvinnen.

³⁴Kvinnen og jomfruen er fordelt. Den ugifte er bekymret for herrens ting, at hun kan være hellig både i kropp og i ånd; og den gifte er bekymret for verdens ting, hvordan hun kan behage mannen.

³⁵Og dette sier jeg med henblikk på deres eget bidrag; ikke for at jeg skal kaste en snare over dere, men med henblikk på det anstendige og udistrahert flittig tjening for herren.

³⁶Og hvis en tenker han handler uanstendig mot jomfruen sin, hvis hun er over toppen, og det skyldes så å skje, la ham gjøre hva han vil, han synder ikke; la dem gifte seg.

³⁷Og han som står støtt i hjertet, som ikke har nødvendighet, og har makt angående hans egen vilje, og har dømt dette i hjertet sitt å holde sin egen jomfru, gjør godt.

³⁸Så at både den som gifter bort gjør godt; og den som ikke gifter bort gjør bedre.

³⁹En kvinne er bundet av loven for så lang tid som mannen hennes lever; og hvis mannen hennes er sovnet inn, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i herren.

⁴⁰Og hun er mer velsignet hvis hun så forblir, i henhold til min mening; og jeg mener jeg også å ha guds ånd.