1I det hele høres det om hor blant dere, og det slikt hor som ikke engang nevnes blant nasjonene, så at en å ha farens kvinne.
2Og dere er oppblåste, og slett ikke sørget dere heller, for at han kunne fjernes fra deres midte han som gjorde denne gjerningen?
3For jeg, virkelig, som er fraværende i kroppen, og er tilstede i ånden, har allerede dømt som om jeg er tilstede, han som så har virket fullstendig dette,
4i vår herres Jesu Salvedes navn, idet dere er brakt sammen, og min ånd, med vår herres Jesu Salvedes kraft,
5å overgi en sådan til satan til kjødets ødeleggelse, for at ånden kan reddes på herrens Jesu dag.
6Deres skryt er ikke vakkert; vet dere ikke at en liten surdeig gjennomsyrer hele blandingen?
7Rens ut derfor den gamle surdeigen, for at dere kan være en ny blanding, slik dere er usyrede; for også påskelammet vårt, Salvede, ble ofret for oss.
8Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig, heller ikke med ondskaps og ondskapsfullhets surdeig, men med oppriktighets og sannhets usyret blanding.
9Jeg skrev til dere i brevet, å ikke blande seg opp sammen med horkarer;
10men jeg skrev ikke i det hele tatt denne verdens horkarer, eller de med iver etter å ha mer eller de rovgriske, eller idoldyrkere; fordi da må dere gå ut av verden.
11Og nå har jeg skrevet til dere å ikke blande seg opp sammen med, hvis noen som er gitt navnet en bror er en horkar, eller en med iver etter å ha mer, eller en idoldyrker, eller en håner, eller en drukkenbolt, eller en rovgrisk; å heller ikke spise med en slik.
12For hva har jeg med å dømme også dem utenfor? Dømmer dere slett ikke dem innenfor?
13Og dem utenfor dømmer gud. Og fjern den ondskapsfulle fra dere selv.