1Og jeg, da jeg hadde komme til dere, brødre, kom jeg ikke i henhold til overordnethet i tale eller i visdom idet jeg forkynte dere guds vitnesbyrd.
2For jeg dømte å ikke vite noe blant dere, bortsett fra Jesus Salvede, og ham korsfestet.
3Og jeg var hos dere i styrkeløshet og i frykt og i mye skjelving;
4og talen min og proklamasjonen min var ikke med overbevisende menneskelige visdoms ord, men med ånds og krafts framvisning;
5for at troen deres ikke skal være med menneskers visdom, men med guds kraft.
6Og visdom taler vi blant de fullendte; ikke visdom fra denne eonen, heller ikke førernes fra denne eonen, disse som blir avskaffet;
7men vi taler guds visdom i et mysterium, den skjulte som gud fastsatte før eonene til vår herlighet,
8som ingen fra denne eonens førere kjente; for hvis de hadde kjent, korsfestet de jo ikke herlighetens herlighet;
9men slik det har blitt skrevet, Det som øye ikke så, og øre ikke hørte, og i menneskes hjerte ikke gikk opp, det som gud forberedte for dem som elsker ham;
10men gud avdekket det for oss gjennom ånden sin; for ånden gransker alt, også guds dyp.
11For hvem av mennesker kjenner menneskets, bortsett fra menneskets ånd som er i ham? Så også kjenner ingen guds, bortsett fra guds ånd.
12Og vi mottok ikke verdens ånd, men ånden som er av gud, for at vi skal kjenne det som er benådet oss av gud.
13Det som vi også taler, ikke med kultiverte menneskelige visdoms ord, men med hellig ånds kultiverte, idet vi sammenligner åndelige ting med åndelige ord.
14Og et sjelelig menneske tar ikke imot det som hører guds ånd til; for de er en dumhet for ham, og han er ikke i stand til å kjenne dem, fordi de granskes åndelig.
15Og den åndelige gransker, virkelig, alt, og selv granskes han av ingen.
16For hvem kjente herrens forstand, som skal undervise ham? Og vi har Salvedes forstand.