1 Corinthians 11
1 Bli mine etterlignere, slik jeg også er Salvedes.
2 Og jeg roser dere, brødre, at dere minnes meg i alt, og dere holder fast på overleveringene, slik jeg overgav dere.
3 Og jeg vil dere skal vite, at enhver manns hode er den Salvede; og kvinnens hode er mannen; og Salvedes hode, er gud.
4 Enhver mann som ber eller forutsier, som har på hode, gjør hodet sitt til skamme.
5 Og enhver kvinne som ber eller forutsier med utildekket hodet, gjør hodet sitt til skamme; for det er ett og det samme som hun var barbert.
6 For hvis ikke en kvinne dekker seg helt, la henne også klippe seg; og hvis det er skammelig for en kvinne å klippes eller barberes, la henne dekke seg helt.
7 For en mann, virkelig, skylder ikke å dekke hodet helt, idet han er guds bilde og herlighet; og en kvinne er en manns herlighet;
8 for en mann er ikke av en kvinne, men en kvinne av en mann;
9 for, også, en mann skaptes ikke på grunn av kvinnen, men en kvinne på grunn av mannen;
10 på grunn av dette skylder kvinnen å ha en makt på hode, på grunn av budbringerne.
11 Ikke desto mindre er heller ikke en mann foruten en kvinne, eller en kvinne foruten en mann, i herren;
12 for akkurat som kvinnen er av mannen, på den måten er også mannen gjennom kvinnen, og alt er av gud.
13 Døm blant dere selv; er det sømmelig for en kvinne å be til gud utildekket?
14 Eller lærer heller ikke naturen selv dere, at hvis en mann virkelig har langt hår, er det en vanpris for ham;
15 og hvis en kvinne har langt hår, er det en herlighet for henne? Fordi håret er gitt henne istedenfor et slør;
16 og hvis en mener å være stridekjær, har vi ikke en slik vane, heller ikke de guds utkalte.
17 Og i dette som jeg påbyr, roser jeg dere ikke, fordi ikke til det bedre, men til det verre kommer dere sammen.
18 For først, virkelig, idet dere kommer sammen i den utkalte, hører jeg at det er delinger blant dere, og delvis tror jeg;
19 for det må også være sekter blant dere, for at de godkjente kan bli synlige blant dere.
20 Idet dere da kommer sammen på det samme sted, er det ikke for å spise herrens middag;
21 for i spisingen tar enhver på forhånd sin egen middag, og en, virkelig, sulter, og en annen blir drukken.
22 Hvorfor, har dere ikke hus til å spise og drikke i? Eller forakter dere den guds utkalte? Og gjør til skamme dem som ikke har? Hva skal jeg si til dere? Skal jeg rose dere i dette? Jeg roser ikke.
23 For jeg mottok fra herren, det som jeg også overgav dere, at herren Jesus i natten i hvilken han ble overgitt, tok et brød,
24 og da han hadde gitt takk, brøt han, og sa, Ta, spis; dette er min kropp som er brutt for dere; gjør dette til påminnelse om meg.
25 På samme måte også drikkekaret, etter middag spisingen, mens han sier, Dette drikkekaret er den nye pakt i mitt blod; gjør dette, så ofte som dere enn drikker, til påminnelse om meg.
26 For så ofte som dere enn spiser dette brødet, og dette drikkekaret drikkes, forkynner dere herrens død inntil han enn kommer.
27 Så at hvem enn spiser dette brødet eller drikker herrens drikkekar uverdig, skal være skyldig til herrens kropp og blod.
28 Og et menneske må teste seg selv og så kan han spise av brødet, og drikke av drikkekaret;
29 for han som spiser og drikker uverdig, spiser og drikker dom til seg selv, idet han ikke atskiller herrens kropp.
30 På grunn av dette er mange uten styrke og svake blant dere, og tilstrekkelig sovner inn.
31 For hvis vi atskillet oss selv, ble vi jo ikke dømte;
32 og idet vi blir dømt, oppdras vi av herren, for at vi ikke skal fordømmes med verden.
33 Så at, mine brødre, idet dere kommer sammen for å spise, vent på hverandre;
34 og hvis en sulter, skal han spise i hus; for at dere ikke skal komme sammen til dom. Og det resterende, skal jeg anordne, når enn jeg kommer.