1Til songmeisteren; av David. / Dåren segjer i sitt hjarta: Det er ingen Gud til. Vonde og styggelege er deira gjerningar; det er ingen som gjer godt.
2Herren skodar ned frå himmelen på mannsborni og vil sjå um det finst nokon vitug, nokon som søkjer Gud.
3Dei er alle avvikne, dei er utskjemde alle saman; det finst ingen som gjer godt, det finst ikkje ein einaste.
4Håttar dei då ikkje, alle dei som gjer urett, som er mitt folk, liksom dei et brød? På Herren kallar dei ikkje.
5Då vert dei storleg redde; for Gud er hjå den rettferdige ætt.
6Den arme manns råd må de gjerne gjera til skammar; for Herren er hans tilhygge.
7Å, gjev det frå Sion må koma frelsa for Israel! Når Herren gjer ende på sitt folks fangekår, då skal Jakob fagna seg, Israel gleda seg.