1Ein song til høgtidsferdene. / Or djupet ropar eg på deg, Herre!
2Herre, høyr mi røyst, lat dine øyro akta på mi bønerøyst!
3Dersom du, Herre, vil gøyma på misgjerningar, Herre, kven kann då standa?
4For hjå deg er forlatingi, so dei skal ottast deg.
5Eg vonar på Herren, mi sjel vonar, og eg ventar på hans ord.
6Mi sjel ventar på Herren meir enn vaktmenner på morgonen, vaktmenner på morgonen.
7Venta på Herren, Israel! For hjå Herren er nåden, og stor utløysing er hjå han,
8og han skal løysa Israel frå alle deira misgjerningar.