1Ve den gjenstridige og urene, byen som er full av vold!
2Den hører ikke på noen og tar ikke imot tukt. Den setter ikke sin lit til Herren, den holder seg ikke nær til sin Gud.
3Høvdingene i den er brølende løver. Dommerne er som ulver om kvelden, de gjemmer ikke noe til om morgenen.
4Dens profeter er storskrytere, troløse menn. Dens prester vanhelliger det som er hellig, de gjør vold på loven.
5Herren råder der med rettferd, han gjør ikke urett. Hver morgen lar han sin dom komme fram for lyset, det slår ikke feil. Men den urettferdige kjenner ikke til skam.
6Jeg har utryddet hedningefolk. Deres murtinder er ødelagt. Jeg har gjort deres gater øde, så ingen går gjennom dem. Deres byer er herjet, så det ikke finnes folk, det bor ikke noen der.
7Jeg sa: Bare du* vil frykte meg, ta imot tukt! Da skal din bolig ikke bli utryddet, ikke noe skje av det som jeg har besluttet mot deg. Men dess tidligere gikk de i gang med å gjøre ondt.
8Derfor, vent på meg, sier Herren, på den dagen jeg reiser meg for å ta hærfang! For min dom er at jeg samler hedningefolk, sanker riker sammen, utøser min harme over dem, all min brennende vrede. For ved min nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært.
9Da vil jeg gi folkene nye, rene lepper, så de påkaller Herrens navn og tjener ham med ett sinn.
10Fra landet bortenfor Etiopias elver skal de føre mine tilbedere, mitt spredte folk, som offergave til meg.
11På den dagen skal du ikke mer skamme deg over alle de gjerningene som du forbrøt deg med mot meg. For da vil jeg rydde bort hos deg dem som jubler så stolt, og du skal ikke mer opphøye deg selv på mitt hellige berg.
12Men jeg vil la det bli tilbake hos deg et bøyet og ringe folk, og de skal ta sin tilflukt til Herrens navn.
13Israels rest skal ikke gjøre urett. De skal ikke tale løgn, og det skal ikke finnes en svikefull tunge i deres munn. For de skal finne føde og leve i ro, og ingen skal forferde dem.
14Rop med fryd, Sions datter! Rop høyt, Israel! Gled deg og fryd deg av fullt hjerte, Jerusalems datter!
15Herren har tatt bort dine straffedommer, han har ryddet bort din fiende. Israels konge, Herren, er i din midte, du skal ikke mer se noe ondt.
16På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke, Sion! La ikke hendene synke!
17Herren din Gud er i din midte, en helt som frelser. Han fryder seg over deg med glede, han tier i sin kjærlighet, han jubler over deg med fryderop.
18Dem som sørger for høytidens skyld, samler jeg. De er fra deg, vanære tynger på dem.
19Se, jeg skal på den tiden ha med alle dem å gjøre som plaget deg, og jeg vil frelse det haltende og sanke det bortdrevne, og jeg vil gjøre dem til pris og til ry over hele jorden, hvor de er blitt så vanæret.
20På den tiden vil jeg føre dere hit. På den tiden vil jeg sanke dere. For jeg vil gjøre dere til ry og til pris blant alle jordens folk, når jeg gjør ende på fangenskapet for deres øyne, sier Herren.