1Og Herrens ord kom til Jona for andre gang, og det lød så:
2Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut i den det budskapet jeg taler til deg.
3Og Jona sto opp og gikk til Ninive, som Herren hadde sagt. Ninive var en stor by for Gud, tre dagsreiser lang.
4Jona gikk en dagsreise inn i byen og ropte: Om førti dager skal Ninive bli ødelagt.
5Da trodde folket i Ninive på Gud. De ropte ut en faste og kledde seg i sekk, både store og små.
6Da saken kom Ninives konge for øre, sto han opp fra sin trone og la kappen av seg. Og han svøpte seg i sekk og satte seg i støvet.
7Han lot rope ut i Ninive: Etter påbud av kongen og hans stormenn, skal verken mennesker eller dyr, storfe eller småfe, spise noen ting! De skal ikke smake mat og ikke drikke vann.
8Men de skal svøpe seg i sekk, både mennesker og dyr. De skal rope til Gud av all makt, og vende om, hver fra sin onde vei og fra den urett som henger ved deres hender.
9Hvem vet? Gud kunne da vende om og angre det. Han kunne vende om fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.
10Da nå Gud så det de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei, da angret han det onde han hadde sagt at han ville gjøre mot dem. Og han gjorde det ikke.