1Elihu tok igjen til orde og sa:
2Hør mine ord, dere vise! Og lån meg øre, dere forstandige!
3Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.
4La oss velge det som er rett! La oss sammen søke å finne ut det som er godt!
5Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, Gud har tatt min rett fra meg.
6Jeg har rett, men skal likevel være en løgner. Jeg er uten skyld, men er rammet av en drepende pil.
7Finnes det en mann som Job! Han drikker spottord som vann!
8Han gir seg i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn.
9For han har sagt: En mann har ikke noe gagn av at han holder vennskap med Gud.
10Derfor, dere forstandige, hør på meg! Det være langt fra Gud å gjøre noe ondt og fra Den Allmektige å være urettferdig!
11Han lønner mennesket etter dets gjerninger og gjengjelder mannen etter hans ferd.
12Nei sannelig, Gud gjør ikke noe ondt, og Den Allmektige forvender ikke retten.
13Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele verden til ham?
14Dersom han bare ville tenke på seg selv og dra sin Ånd og sin ånde til seg igjen,
15da skulle alt kjød oppgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.
16Men gi nå akt på dette og hør, lytt nøye til mine ord!
17Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme Den Rettferdige, Den Mektige?
18Sier vel noen til en konge: Du fordervede! - eller til en fyrste: Du ugudelige!
19Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høyere enn en fattig. De er jo alle hans henders verk.
20På et øyeblikk dør de, midt på natten. Folket vakler og forgår, den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.
21For Guds øye vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt.
22Det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt, kan skjule seg.
23Gud trenger ikke å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.
24Han knuser mektige menn uten å granske deres sak, og setter så andre i deres sted.
25Ja, han kjenner deres gjerninger. Og han slår dem ned om natten så de går til grunne.
26Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det,
27fordi de vek bort fra ham og ikke aktet på hans veier,
28slik at de fattiges skrik kom opp til ham, og han hørte de undertryktes rop.
29Dersom han ikke griper inn, hvem tør da fordømme ham? Om han skjuler sitt åsyn, hvem får da se ham? Likevel gir han akt på et folk og på et enkelt menneske
30for at et gudløst menneske ikke skal herske, for at det ikke skal være snarer for folket.
31For har vel et slikt menneske noen gang sagt til Gud: Jeg har vært overmodig. Heretter vil jeg ikke gjøre det som ondt er.
32Det jeg ikke ser, det må du lære meg. Har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mer? -
33Skulle vel Gud lønne deg slik du synes? Du har jo klandret ham. Det er du som må velge, ikke jeg. Så får du si hva du vet.
34Forstandige menn vil si til meg - ja, hver vismann som hører på meg:
35Job taler ufornuftig, hans ord er ikke forstandige.
36Å, om Job må bli prøvd uten opphold, fordi han har svart på onde menneskers vis!
37For han legger opprørskhet til sin synd. Han klapper i hendene her iblant oss, og bruker mange ord mot Gud.