1På den tiden skal Herren med sitt sverd, det harde og store og sterke, hjemsøke Leviatan, den raske dragen, og Leviatan, den buktende dragen, og han skal drepe uhyret som er i havet.
2På den tiden skal de si: Der er en edel vingård, syng om den!
3Jeg, Herren, er dens vokter. Hvert øyeblikk vanner jeg den. For at ikke noen skal skade den, vokter jeg den dag og natt.
4Vrede har jeg ikke mot den. Hadde jeg torner og tistler mot meg i krig, da ville jeg gå løs på dem og brenne dem opp alle sammen -
5dersom de da ikke skulle søke vern hos meg og slutte fred med meg, ja, slutte fred med meg.
6I kommende dager skal Jakob skyte røtter, Israel blomstre og få skudd, og de skal fylle jorderike med frukt.
7Har vel Herren slått Israel så hardt som han slo den som slo ham? Eller ble han drept slik som hans fiender ble drept?
8Med måte gikk du i rette med folket da du jaget det fra deg. Herren drev det bort med sitt harde vær på østavindens dag.
9Derfor blir Jakobs misgjerning utsonet. Og det at hans synd blir tatt bort, gir full frukt når alle altersteiner blir knust som kalksteiner, og Astarte-bilder og solstøtter ikke reiser seg mer.
10For den befestede byen ligger forlatt, en folketom bolig, øde som ørkenen. Kalver beiter der. Der hviler de og eter dens kvister.
11Når dens greiner blir tørre, brytes de av. Kvinner kommer og gjør opp ild med dem. For dette er ikke noe forstandig folk. Derfor forbarmer dets skaper seg ikke over det, og han som dannet det, er ikke nådig mot det.
12Det skal skje på den tiden at Herren skal slå frukten av trærne, like fra Storelven til Egypterbekken, og dere, Israels barn, dere skal bli sanket opp én for én.
13Og det skal skje på den tiden at de skal blåse i et stort horn. Da skal de komme, de fortapte i Assurs land og de fordrevne i landet Egypt, og de skal tilbe Herren på det hellige berg i Jerusalem.