1Alle de bud jeg gir deg i dag, skal dere akte vel på å holde, så dere må leve og bli tallrike. Da skal dere komme inn i det landet Herren med ed har lovt deres fedre, og ta det i eie.
2Kom i hu hele den veien Herren din Gud har ført deg i disse førti år i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg og for å kjenne hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
3Han ydmyket deg og lot deg hungre. Han ga deg manna å ete, en mat som verken du eller dine fedre kjente, fordi han ville la deg vite at mennesket ikke lever av brød alene, men at mennesket lever av hvert ord som går ut av Herrens munn.
4Dine klær ble ikke utslitt, og din fot ble ikke hoven i disse førti år.
5Så forstå da i ditt hjerte at likesom en mann opptukter sin sønn, slik opptuktet Herren din Gud deg.
6Og hold Herrens, din Guds bud, så du vandrer på hans veier og frykter ham!
7Når Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med rennende bekker, med kilder og dype vann, som veller fram i dalene og på fjellene,
8et land med hvete og bygg og vintrær og fikentrær og granatepletrær, et land med oljetrær og honning,
9et land hvor du ikke skal ete ditt brød i armod, hvor du ikke skal mangle noe, et land hvor steinene er jern, og hvor du kan hogge ut kobber av fjellene,
10og når du så eter og blir mett og lover Herren din Gud for det gode landet han har gitt deg,
11da vokt deg for å glemme Herren din Gud, så du ikke tar vare på hans bud og hans forskrifter og hans lover, som jeg pålegger deg i dag.
12Når du kan ete og blir mett og bygger gode hus og bor i dem,
13og ditt storfe og ditt småfe økes, og ditt sølv og ditt gull økes, og all din eiendom økes -
14vokt deg at du da ikke opphøyer deg i ditt hjerte, så du glemmer Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, av trellehuset.
15Han er den som ledet deg i den store og forferdelige ørkenen blant giftige slanger og skorpioner og på tørre ødemarker, hvor det ikke fantes vann. Han lot det strømme vann ut for deg av den harde klippen.
16Han ga deg manna å ete i ørkenen, en mat som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg og så til sist gjøre vel imot deg.
17Si da ikke ved deg selv: Det er min kraft og min sterke hånd som har vunnet meg denne rikdommen.
18Men kom Herren din Gud i hu! For det er han som gir deg kraft til å vinne deg rikdom, fordi han vil holde sin pakt som han med ed har inngått med dine fedre, som en kan se den dag i dag.
19Men dersom du glemmer Herren din Gud og følger andre guder og dyrker dem og tilber dem, da vitner jeg mot dere i dag at dere for visst skal omkomme.
20Likesom de hedningene Herren lar omkomme for dere, slik skal også dere omkomme, fordi dere ikke hører på Herrens, deres Guds røst.