1Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og Timoteus, vår bror - til den Guds menighet som er i Korint, sammen med alle de hellige i hele Akaia:
2Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.
3Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud,
4han som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøsten vi selv blir trøstet med av Gud.
5For likesom Kristi lidelser kommer over oss i rikt mål, så er også vår trøst rikelig ved Kristus.
6Lider vi trengsel, tjener det til trøst og frelse for dere. Blir vi trøstet, tjener det også til trøst for dere, en trøst som viser sin kraft i utholdenhet under de samme lidelsene som også vi lider.
7Vårt håp for dere står fast. For vi vet at slik som dere har del i lidelsen, så skal dere også ha del i trøsten.
8For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen vi måtte gjennomgå i Asia. Den var over all måte tung, tyngre enn vi var i stand til å bære, så vi til og med tvilte på at livet sto til å redde.
9Vi regnet oss alt som dødsdømte, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud, han som reiser opp de døde.
10Han fridde oss og frir oss fra så svær en dødsfare, og vi har det håpet til ham at han også heretter vil fri oss.
11Også dere må komme oss til hjelp med bønn, slik at det fra manges munn kan lyde rikelig takk for oss, for den nåde som er oss gitt.
12For dette er vår ros: Vår samvittighets vitnesbyrd om at vi har vandret i verden, og særlig hos dere, i Guds hellighet og renhet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde.
13For i det vi skriver til dere, ligger ikke noe annet enn det dere selv kan lese og forstå! Jeg håper at dere selv skal forstå fullt ut,
14slik dere jo for en del har forstått oss, nemlig at vi er deres ros, likesom dere er vår ros på Herren Jesu dag.
15I tillit til dette ønsket jeg å komme til dere først, for at dere kunne få enda en nåde.
16Fra dere ville jeg reise til Makedonia, og derfra komme tilbake til dere igjen, så dere kunne hjelpe meg på veien til Judea.
17Gikk jeg kanskje lettsindig fram, da jeg planla dette? Eller legger jeg mine planer på kjødelig vis, slik at det hos meg skulle være både ja, ja, og nei, nei?
18Så sant Gud er trofast: Vårt ord til dere er ikke både ja og nei!
19For Guds Sønn, Kristus Jesus, han som ble forkynt blant dere ved oss - ved meg, Silvanus og Timoteus - han er ikke ja og nei, men ja er det blitt i ham!
20For så mange som Guds løfter er, i ham har de fått sitt ja. Derfor får de også ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss.
21Men han som binder både oss og dere fast til Kristus, og som har salvet oss, det er Gud.
22Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter.
23Jeg kaller Gud til vitne for min sjel: Det var for å skåne dere at jeg ennå ikke er kommet til Korint.
24Ikke så at vi er herrer over deres tro, men vi er medarbeidere på deres glede. For dere står faste i troen.