1Da kom Kirjat-Jearims menn og hentet Herrens ark og bar den inn i Abinadabs hus på haugen. Og hans sønn Eleasar vigslet de til å ta vare på Herrens ark.
2Fra den dagen arken kom til Kirjat-Jearim, gikk det en lang tid - tjue år gikk det. Da sukket hele Israels hus etter Herren.
3Og Samuel sa til hele Israels hus: Dersom dere vender om til Herren av hele deres hjerte, så få de fremmede guder og Astarte-bildene bort fra dere og vend hjertene til Herren og tjen ham alene! Så skal han fri dere av filistrenes hånd.
4Da skilte Israels barn seg av med Ba’alene og Astarte-bildene og tjente Herren alene.
5Og Samuel sa: La hele Israel samle seg i Mispa! Så vil jeg be til Herren for dere.
6Så samlet de seg i Mispa, og de øste opp vann og helte det ut for Herrens åsyn*. De fastet den dagen og bekjente der: Vi har syndet mot Herren. Og Samuel dømte Israels barn i Mispa.
7Da filistrene hørte at Israels barn hadde samlet seg i Mispa, dro filistrenes høvdinger opp mot Israel. Da Israels barn hørte det, ble de redde for filistrene.
8Og Israels barn sa til Samuel: Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, at han vil frelse oss av filistrenes hånd!
9Da tok Samuel et diende lam og ofret det helt som brennoffer til Herren. Og Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren svarte ham.
10For mens Samuel ofret brennofferet, og filistrene rykket fram til strid mot Israel, sendte Herren samme dag et sterkt tordenvær over filistrene og forvirret dem, slik at de ble slått av Israel.
11Da dro Israels menn ut fra Mispa og forfulgte filistrene og hogg dem ned, like til nedenfor Bet-Kar.
12Og Samuel tok en stein og satte den mellom Mispa og Sen. Denne steinen kalte han Eben-Eser* og sa: Hittil har Herren hjulpet oss.
13Slik ble filistrene ydmyket og kom ikke mer inn i Israels land. Herrens hånd var mot filistrene alle Samuels dager.
14Og de byene som filistrene hadde tatt fra Israel, kom tilbake til Israel igjen, fra Ekron like til Gat. Og alt det landet som tilhørte dem, fridde Israel av filistrenes hånd, for det var fred mellom Israel og amorittene.
15Samuel dømte Israel så lenge han levde.
16År etter år dro han omkring til Betel og Gilgal og Mispa og dømte Israel på alle disse stedene.
17Hver gang vendte han så tilbake til Rama, for der var hans hus. Der dømte han Israel, og han bygde der et alter for Herren.