1Samle dere! Kom sammen, du skamløse folk,
2før det som er fastsatt, trer i kraft og dagen fyker bort som agner, før HERRENS brennende vrede kommer over dere, før HERRENS vredesdag kommer over dere!
3Søk HERREN, alle ydmyke i landet, dere som følger hans bud! Søk rettferd, vær ydmyke, så finner dere kanskje ly på HERRENS vredesdag.
4Gaza skal ligge forlatt og Asjkalon bli til en ødemark. Asjdod skal drives bort ved høylys dag og Ekron rykkes opp.
5Ve dere kretere som bor ved kysten! Dette er HERRENS ord mot dere: «Kanaan, du filisternes land, jeg legger deg øde så ingen kan bo der.
6Kysten skal bli til beitemark med brønner for gjeterne og innhegninger for småfeet.»
7De som er igjen av Judas hus, skal ha kysten som beiteland. Om kvelden skal de legge seg til hvile i husene i Asjkalon. For HERREN deres Gud skal se til dem, han skal vende deres skjebne.
8Jeg hørte spott fra Moab og hån fra ammonittene da de spottet folket mitt og viste hovmod mot landet.
9Derfor sier HERREN over hærskarene, Israels Gud: Så sant jeg lever, skal det gå Moab som Sodoma og ammonittene som Gomorra; de skal bli et tistelkratt, en saltgruve, en ødemark for alltid. De som er igjen av mitt folk, skal plyndre dem, en rest av folket skal ta dem i eie.
10Dette får de igjen for sitt overmot, fordi de spottet og så ned på folket til HERREN over hærskarene.
11HERREN vekker frykt hos dem når han utrydder alle jordens guder. Alle folkeslag fra fjerne kyster skal komme og tilbe ham, hvert fra sitt sted.
12Også dere, kusjitter, skal gjennombores av mitt sverd.
13Han løfter hånden mot nord og ødelegger Assur. Han gjør Ninive til ødemark, tørr som en ørken.
14Midt i henne skal buskaper hvile og alle slags ville dyr. Pelikan og hegre skal sove på søylehodene og uglen tute fra vinduene, på terskelen skal ravnen sitte. Sederpanelet rives av.
15Dette er den jublende byen, hun som lå så trygt og sa i sitt hjerte: «Jeg — og ingen annen!» Hvor øde hun er blitt, en hvileplass for ville dyr! Alle som drar forbi, plystrer hånlig til henne og slår ut med hendene.