1Igjen løftet jeg øynene. Jeg så, og se! — fire vogner dro ut mellom to fjell, fjellene var av bronse.
2Foran den første vognen var det røde hester, foran den andre vognen svarte hester.
3Foran den tredje vognen var det hvite hester, foran den fjerde vognen flekkete, sterke hester.
4Jeg tok til orde og spurte engelen som talte med meg: «Hva er dette, herre?»
5Engelen svarte: «Dette er himmelens fire vinder, som farer ut etter at de har trådt fram for ham som er herre over hele jorden.
6Vognen med de svarte hestene drar mot landet i nord, og de hvite drar etter dem. De flekkete drar mot landet i sør.»
7Så dro de sterke hestene ut, ivrige etter å fare omkring på jorden. Da sa han: «Av sted! Dra omkring på jorden!» Så dro de omkring på jorden.
8Han ropte til meg og sa: «Se, de som drar mot landet i nord, lar min Ånd slå seg ned der nord.»
9HERRENS ord kom til meg:
10Ta imot gaver fra dem som er i eksil, fra Heldai, Tobia og Jedaja. Den dagen skal du gå inn i huset til Josjia, Sefanjas sønn, til dem som er kommet fra Babel.
11Du skal ta imot sølv og gull, lage en krone og sette den på hodet til øverstepresten Josva, sønn av Jehosadak.
12Du skal si til ham: Så sier HERREN over hærskarene: Se, en mann, Spire er navnet hans. Under ham skal det spire. Han skal bygge HERRENS tempel,
13ja, han skal bygge HERRENS tempel, han skal vinne høyhet og sitte og herske på sin trone. Også en prest skal ha sin trone. Mellom de to skal det råde fred.
14Kronen skal være til minne om Helem, Tobia, Jedaja og Hen, sønn av Sefanja, i HERRENS tempel.
15Folk fra fjerne land skal komme og bygge på HERRENS tempel. Da skal dere kjenne at HERREN over hærskarene har sendt meg til dere. Dette skal skje hvis dere lyder røsten til HERREN deres Gud.