1Engelen som talte med meg, vekket meg på nytt, som når man vekkes av søvnen.
2Han sa: «Hva ser du?» Jeg svarte: «Jeg ser en lysestake av rent gull, med en skål øverst. Den har sju lamper. Lampene har sju rør til veken, til lampene øverst.
3To oliventrær står ved siden av staken, ett til høyre for skålen og ett til venstre.»
4Jeg tok til orde og spurte engelen som talte med meg: «Hva er dette, herre?»
5Engelen som talte med meg, svarte: «Vet du ikke hva dette er?» Jeg sa: «Nei, herre.»
6Da svarte han: Dette er HERRENS ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier HERREN over hærskarene.
7Hvem er vel du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette. Han skal føre fram sluttsteinen under jubelrop: «Nåde, nåde være med den!»
8HERRENS ord kom til meg:
9Serubabels hender har lagt grunnen til dette huset, og hans hender skal fullføre det. Da skal du kjenne at HERREN over hærskarene har sendt meg til dere.
10For de som viste forakt den dagen det begynte i det små, skal glede seg når de får se blysteinen i Serubabels hånd. — De sju, det er HERRENS øyne som farer over hele jorden.
11Da tok jeg til orde og spurte ham: «Hva betyr de to oliventrærne som står til høyre og til venstre for lysestaken?»
12Jeg tok til orde for andre gang og spurte: «Hva betyr de to olivenkvistene ved siden av de to gullrørene som leder den gylne oljen ned fra dem?»
13Han sa: «Vet du ikke hva dette er?» Jeg svarte: «Nei, herre.»
14Da sa han: «Dette er de to som er salvet med fin olje, de som står foran hele jordens herre.»