Zechariah 2— N11BM

¹Jeg løftet øynene. Jeg så, og se! — fire horn.

²Da sa jeg til engelen som talte med meg: «Hva er dette?» Og han svarte: «Dette er de hornene som har spredt Juda, Israel og Jerusalem.»

³Så viste HERREN meg fire smeder.

⁴Jeg sa: «Hva er det de kommer for å gjøre?» Han svarte: «Dette er hornene som spredte Juda så ingen kunne løfte hodet. Men nå er disse kommet for å sette skrekk i dem; de skal slå til jorden hornene på de folkeslagene som løftet horn mot Juda og spredte det.»

⁵Jeg løftet øynene. Jeg så, og se! — en mann med målesnor i hånden.

⁶Jeg sa: «Hvor går du hen?» Han svarte: «Jeg skal måle opp Jerusalem og se hvor bred og hvor lang byen skal være.»

⁷Og se, engelen som talte med meg, gikk fram, og en annen engel gikk ham i møte

⁸og sa: Løp bort og si til den unge mannen der: Jerusalem skal ligge uten murer, så mye folk og buskap skal det være i byen.

⁹Jeg selv skal være en ildmur rundt byen, sier HERREN, jeg skal vise min herlighet der inne.

¹⁰Ve, ve! Flykt fra landet i nord! sier HERREN. Jeg har spredt dere for himmelens fire vinder, sier HERREN.

¹¹Ve deg, Sion, berg deg, du som bor hos datter Babel!

¹²For så sier HERREN over hærskarene, den herlige, etter at han sendte meg til folkeslagene som plyndret dere: Den som rører dere, rører ved min øyensten.

¹³For se, jeg løfter hånden mot dem, de skal bli til bytte for slavene sine. Da skal dere kjenne at HERREN over hærskarene har sendt meg.

¹⁴Fryd deg, vær glad, datter Sion! For se, jeg kommer og tar bolig hos deg, sier HERREN.

¹⁵Mange folkeslag skal slutte seg til HERREN den dagen. De skal være mitt folk, og jeg skal ta bolig hos deg. Da skal du kjenne at HERREN over hærskarene har sendt meg til deg.

¹⁶HERREN skal ta Juda i arv som sin eiendom på hellig jord og velge ut Jerusalem enda en gang.

¹⁷Vær stille for HERREN, alt som lever! For han bryter opp fra sin hellige bolig.