1Paulus, Guds tjener og Jesu Kristi apostel — utsendt for å føre Guds utvalgte til tro og til erkjennelse av den sannhet som gir gudsfrykt
2og håp om evig liv. Dette livet har Gud, som ikke kan lyve, gitt løfte om fra evighet av,
3og da tiden var inne, åpenbarte han sitt ord i det budskapet som er betrodd meg etter befaling fra Gud, vår frelser.
4Jeg hilser Titus, mitt ektefødte barn i vår felles tro: Nåde og fred fra Gud, vår Far, og Kristus Jesus, vår frelser!
5Jeg lot deg bli igjen på Kreta for at du skulle ordne det som fremdeles var ugjort, og innsette eldste i hver by, slik jeg påla deg.
6En eldste må det ikke være noe å utsette på: Han skal være én kvinnes mann, barna hans må være troende, ikke trassige og ikke kunne beskyldes for å leve vilt og utsvevende.
7For en tilsynsmann er Guds forvalter, og det må ikke være noe å utsette på ham. Han må ikke være egenrådig, bråsint, drikkfeldig, voldelig eller ute etter skammelig vinning.
8Han skal være gjestfri, godhjertet, forstandig, rettskaffen, gudfryktig og herre over seg selv.
9Han må holde seg til det troverdige ord som samsvarer med læren, slik at han duger både til å veilede i den sunne lære og til å vise til rette dem som sier imot.
10For det finnes mange gjenstridige pratmakere som forvirrer andre, særlig blant de omskårne.
11Du må stoppe munnen på dem, for de fører ulykke over hele familier når de sprer sin forkastelige lære for skammelig vinnings skyld.
12En av deres egne, en profet, har sagt: «Kreterne er alltid løgnere, onde villdyr, glupske og late!»
13Dette vitnesbyrdet er sant. Derfor skal du vise dem strengt til rette, så de kan bli sunne i troen.
14De må ikke holde seg til jødiske myter og bud, gitt av mennesker som har vendt seg bort fra sannheten.
15Alt er rent for de rene, men for de urene og vantro er ingen ting rent. Nei, de er urene både i sinn og i samvittighet.
16De erklærer at de kjenner Gud, men fornekter ham med det de gjør. De er avskyelige og ulydige, ute av stand til å gjøre noe godt.