1Vi som er sterke, må bære de svakes svakheter og ikke tenke på oss selv.
2Hver enkelt av oss skal tenke på det som er godt for vår neste, det som bygger opp.
3For Kristus tenkte ikke på seg selv. Slik står det skrevet: På meg falt hånsordene fra dem som håner deg.
4Og alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom den tålmodighet og trøst som skriftene gir.
5Må tålmodighetens og trøstens Gud hjelpe dere alle til å vise enighet, etter Jesu Kristi vilje.
6Da kan dere samstemt og med én munn prise Gud, vår Herre Jesu Kristi Far.
7Ta derfor imot hverandre slik Kristus har tatt imot dere, til Guds ære.
8For det sier jeg dere: Kristus ble en tjener for de omskårne for å vise at Gud taler sant, og for å stadfeste løftene til fedrene,
9men også for at hedningfolkene skal ære Gud for hans barmhjertighet. Som det står skrevet: Derfor vil jeg prise deg blant folkene og lovsynge ditt navn.
10Videre heter det: Gled dere, folkeslag, sammen med hans folk.
11Og igjen: Lovsyng Herren, alle folk, pris ham, alle folkeslag.
12Og Jesaja sier: Isais rotskudd skal komme, han som reiser seg for å herske over folkene, til ham skal folkeslagene sette sitt håp.
13Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den hellige ånds kraft.
14Mine søsken, jeg for min del er overbevist om at dere er fylt av godhet og har kunnskap nok, slik at dere også kan rettlede hverandre.
15Likevel har jeg noen steder skrevet ganske åpent og direkte, for å minne dere om det dere før har hørt. Jeg gjør det ved den nåde Gud har gitt meg
16til å være Kristi Jesu tjener blant folkeslagene. Min prestetjeneste er å forkynne evangeliet så folkeslagene blir et offer Gud gjerne tar imot, innviet ved Den hellige ånd.
17I Kristus Jesus kan jeg være stolt over å ha denne tjenesten for Gud.
18Og jeg våger bare å tale om det Kristus har gjort gjennom meg for å lede folkeslagene til lydighet. Dette har jeg fått gjøre i ord og gjerning,
19ved mektige tegn og under og ved Åndens kraft, slik at jeg nå har fullført forkynnelsen av Kristi evangelium vidt omkring, fra Jerusalem og helt til Illyria.
20Jeg har alltid satt min ære i å forkynne evangeliet bare der Kristi navn ikke er kjent, for at jeg ikke skal bygge på en grunnvoll som andre har lagt.
21For som det står skrevet: De som ikke har fått budskap om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå.
22Det er dette som gang på gang har hindret meg i å komme til dere.
23Men nå har jeg gjort det jeg skulle i landene her, og jeg har i flere år ønsket å komme til dere
24og så dra videre til Spania. Jeg håper at jeg får se dere på gjennomreisen, og at dere vil utruste meg for reisen dit, når jeg først har fått glede meg over å være sammen med dere en stund.
25Men nå drar jeg til Jerusalem med hjelpen til de hellige der.
26For menighetene i Makedonia og Akaia har bestemt at de vil samle inn en gave til de fattige blant de hellige i Jerusalem.
27De har selv bestemt dette og står jo også i gjeld til dem. De skylder å hjelpe dem med materielle gaver når de selv, som hedninger, har fått del i deres åndelige gaver.
28Når jeg har avsluttet dette og fruktene av innsamlingen er vel forvart hos dem, reiser jeg til Spania og legger veien om dere.
29Og jeg vet at når jeg kommer til dere, vil jeg komme med en rikdom av Kristi velsignelse.
30Jeg ber dere, søsken, ved vår Herre Jesus Kristus og ved den kjærlighet som Ånden gir: Kjemp sammen med meg ved å be til Gud for meg.
31Be om at jeg må bli berget fra de vantro i Judea, og om at de hellige i Jerusalem må ta godt imot hjelpen jeg bringer.
32Da kan jeg, om Gud vil, komme til dere med glede og få hvile ut sammen med dere.
33Fredens Gud være med dere alle! Amen.