1Men da Lammet brøt det sjuende seglet, ble det stille i himmelen omkring en halv time.
2Og jeg så de sju englene som står framfor Gud, og det ble gitt dem sju basuner.
3En annen engel, som hadde et røkelseskar av gull, kom og stilte seg ved alteret. Han fikk en stor mengde røkelse som han skulle legge sammen med alle de helliges bønner på gullalteret foran tronen.
4Og fra engelens hånd steg det opp for Guds ansikt en sky av røkelse sammen med de helliges bønner.
5Så tok engelen røkelseskaret og fylte det med ild fra alteret og kastet ilden på jorden. Og det kom tordenbrak og drønn, lyn og jordskjelv.
6De sju englene med de sju basunene gjorde seg nå klar til å blåse.
7Den første engelen blåste i basunen. Da kom det hagl og ild, blandet med blod, og det ble kastet på jorden. En tredjedel av jorden gikk opp i flammer, og tredjedelen av trærne brant opp sammen med alt det grønne gresset.
8Den andre engelen blåste i basunen. Da var det som et stort, brennende fjell ble kastet i havet. Tredjedelen av havet ble til blod,
9tredjedelen av alle skapninger i havet døde, og tredjedelen av skipene ble ødelagt.
10Den tredje engelen blåste i basunen. Da falt en stor stjerne ned fra himmelen, flammende som en fakkel, og den falt på tredjedelen av elvene og på vannkildene.
11Stjernens navn er Malurt. En tredjedel av vannet ble til malurt, og mange mennesker døde av vannet fordi det var blitt forgiftet.
12Den fjerde engelen blåste i basunen. Da ble en tredjedel av solen, en tredjedel av månen og en tredjedel av stjernene rammet, slik at tredjedelen av stjernene ble formørket, og dagen mistet tredjedelen av lyset sitt, det samme gjorde natten.
13Og jeg så en ørn som fløy høyt oppe under himmelhvelvet, og jeg hørte den rope med høy røst: «Ve! Ve! Ve over dem som bor på jorden, når de tre siste englene lar sine basuner lyde!»