1Og jeg så at han som satt på tronen, hadde en bokrull i sin høyre hånd. Det var skrevet både inni og utenpå den, og den var forseglet med sju segl.
2Da så jeg en mektig engel som ropte med høy røst: «Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene?»
3Men verken i himmelen eller på jorden eller under jorden var det noen som kunne åpne boken eller se i den.
4Da gråt jeg sårt, fordi ingen var funnet verdig til å åpne boken eller se i den.
5Men en av de eldste sa til meg: «Gråt ikke! For løven av Judas stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de sju seglene.»
6Og jeg så et lam som sto midt på tronen, mellom de fire skapningene og i kretsen av de eldste, og det så ut som lammet var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, og øynene er Guds sju ånder som er sendt ut over hele jorden.
7Lammet kom og tok imot bokrullen fra den høyre hånden til ham som satt på tronen.
8Da det tok boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner.
9De sang en ny sang: Verdig er du til å ta imot boken og bryte seglene på den. For du ble slaktet, og med ditt blod har du frikjøpt for Gud mennesker av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner.
10Du har gjort dem til et kongerike og til prester for vår Gud, og de skal herske som konger på jorden.
11Og jeg så, og jeg hørte lyden av mange engler omkring tronen og de fire skapningene og de eldste — det var myriader på myriader og tusener på tusener.
12De ropte med høy røst: Verdig er Lammet som ble slaktet, verdig til å få all makt og rikdom, visdom og styrke, ære og pris og takk.
13Og hver skapning i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, ja, alt som finnes i dem, hørte jeg si: Ham som sitter på tronen, ham og Lammet være takk og ære, pris og makt i all evighet.
14De fire skapningene svarte: «Amen.» Og de eldste kastet seg ned og tilba.