1Etter alt dette så jeg en annen engel stige ned fra himmelen. Han hadde stor makt, og jorden ble opplyst i glansen fra ham.
2Med mektig røst ropte han: « Falt, falt er Babylon den store! Hun er blitt et tilholdssted for onde ånder, et skjulested for alle urene ånder, et skjulested for alle urene fugler, et skjulested for alle urene og avskyelige dyr.
3For alle folkeslag har drukket vredens vin fra hennes horeri, jordens konger har drevet hor med henne, og kjøpmennene på jorden er blitt rike av hennes overdådige luksus.»
4Fra himmelen hørte jeg en annen røst: «Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke tar del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager.
5For syndene hennes har tårnet seg opp helt til himmelen, og Gud er blitt minnet om all den uretten hun har gjort.
6Gi henne igjen like for like, ja, gi henne dobbelt tilbake for alt hun har gjort, og skjenk dobbelt opp til henne i begeret hun selv har skjenket opp.
7Gi henne like mye pine og sorg som hun selv har unt seg av prakt og luksus. For hun sier i sitt hjerte: ‘Jeg sitter som dronning, jeg er ikke enke, og sorg skal jeg aldri vite av.’
8Derfor skal plagene hennes komme på én og samme dag: død og sorg og hungersnød, og hun skal brennes opp med ild. For mektig er Herren Gud som dømmer henne.»
9Jordens konger, de som har levd med henne i hor og luksus, de skal gråte og bryte ut i klagerop over henne når de ser røyken stige opp der hun brenner.
10Skremt av lidelsene hennes skal de stå langt borte og rope: «Ve, ve du store by, Babylon, du mektige by! På en eneste time kom dommen over deg.»
11Kjøpmennene på jorden skal gråte og sørge over henne fordi ingen kjøper skipslastene deres lenger:
12skipslaster av gull og sølv og edelstener og perler, lin og purpur og silke og skarlagen, all slags velluktende tre, alle slags gjenstander av elfenben og kostbart tre, av kobber og jern og marmor,
13kanel og krydderier, røkelse og salveolje og virak, vin og olje, fint mel og hvete, storfe og småfe, hester og vogner og slaver, levende mennesker.
14«Frukten som var ditt livs begjær, er blitt borte for deg. All din pynt og prakt er gått tapt og skal aldri finnes mer.»
15Kjøpmennene som handler med slike varer, og som har tjent seg rike på henne, skal stå langt borte, skremt av lidelsene hennes. De skal gråte og sørge
16og si: «Ve, ve over den store by, som var kledd i lin og purpur og skarlagen, og som glitret av gull og edelstener og perler!
17På en eneste time er all denne rikdommen lagt øde.» Alle skippere og alle som seiler langs kystene, sjømenn og alle som lever av sjøfart, de sto langt borte.
18De så røyken stige opp der hun brant, og ropte: «Hvor finnes maken til denne store byen?»
19Og de strødde støv på hodet og ropte i gråt og sorg: «Ve, ve over den store by, hvor alle som har skip på havet, er blitt rike av hennes overflod! På en eneste time ble hun lagt øde.»
20— Fryd deg over henne, du himmel og dere hellige, apostler og profeter! For Gud har dømt henne og gitt dere oppreisning.
21Da tok en mektig engel opp en stein, svær som en kvernstein, kastet den i havet og sa: «Slik skal Babylon, den store by, bli styrtet ned med veldig kraft og aldri finnes mer.
22I deg skal det aldri mer høres lyd av harpespillere og sangere, fløytespillere og basunblåsere. I deg skal det aldri mer finnes håndverkere av noe slag. I deg skal det aldri mer høres lyd av kvernstein som durer.
23I deg skal det aldri mer skinne lys fra noen lampe. I deg skal det aldri mer høres stemmer av brudgom og brud. For alle dine kjøpmenn var fyrstene på jorden, og med din trolldomskunst ble folkene bedratt.
24I denne byen ble det funnet blod fra profeter og hellige, fra alle dem på jorden som er blitt slaktet ned.»