1En bønn av David. Vend øret til, HERRE, svar meg, for jeg er hjelpeløs og fattig!
2Vokt meg, for jeg er trofast. Frels din tjener, du min Gud, jeg setter min lit til deg.
3Vær meg nådig, Herre, jeg roper til deg hele dagen.
4Gjør din tjener glad! Jeg løfter min sjel til deg, Herre.
5For du, Herre, er god, du tilgir, du er rik på miskunn mot alle som kaller på deg.
6HERRE, vend ditt øre til min bønn, lytt når jeg ber om nåde!
7Den dagen jeg er i nød, roper jeg til deg, for du vil svare meg.
8Herre, blant guder er ingen som du, og ingen gjerninger er som dine.
9Alle folk som du har skapt, skal komme og bøye seg for deg, Herre, og ære ditt navn.
10For du er stor, og du gjør under. Du alene er Gud.
11HERRE, lær meg din vei så jeg kan vandre i din sannhet! Gi meg et helt hjerte, så jeg frykter ditt navn!
12Jeg vil prise deg, Herre, min Gud, av hele mitt hjerte og evig ære ditt navn.
13For din miskunn mot meg er stor, du har berget meg fra dødsrikets dyp.
14Frekke menn har reist seg mot meg, Gud, en flokk av voldsmenn står meg etter livet. De har ikke deg for øye.
15Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede, rik på miskunn og sannhet.
16Vend deg til meg og vær meg nådig. Gi din tjener kraft fra deg, frels din tjenestekvinnes sønn!
17Gi meg et tegn som varsler godt. La dem som hater meg, se det og bli til skamme! For du, HERRE, hjelper og trøster meg.