1En sang. En salme av Asaf.
2Gud, hold deg ikke i ro, vær ikke stille og taus, Gud!
3Dine fiender buldrer! De som hater deg, løfter hodet.
4De legger listige planer mot ditt folk, de rådslår med hverandre mot dem du verner.
5De sier: «Kom, la oss utslette dem som folk, så Israels navn ikke lenger blir husket!»
6De holder råd og blir enige, de inngår en pakt mot deg,
7Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagrittene,
8Gebal, Ammon og Amalek, Filisterland og de som bor i Tyros,
9selv Assur slutter seg til dem og er en sterk arm for Lots sønner. Sela
10Gjør med dem som med Midjan, som med Sisera og Jabin ved Kisjon-bekken.
11De ble utryddet ved En-Dor, ble til gjødsel på marken.
12La fyrstene deres bli som Oreb og Seeb, alle høvdingene som Sebah og Salmunna!
13For de sa: «Vi vil ta Guds beitemarker i eie.»
14Min Gud, la dem bli som tisteldun, som halmstrå for vinden!
15Som ilden brenner opp en skog og flammene setter fjell i brann,
16slik må du jage dem med din storm og skremme dem med dine stormkast.
17Fyll ansiktet deres med skam så de spør etter ditt navn, HERRE.
18La dem bli slått av skam og skrekk for alltid, la dem bli vanæret og gå til grunne!
19Måtte de skjønne at ditt navn er HERREN, du alene er Den høyeste over hele jorden.