1Til korlederen. Etter «Liljene». Av David.
2Frels meg, Gud! Vannet når meg til halsen.
3Jeg har sunket ned i myr og dyp, foten finner ikke feste. Jeg er kommet ut på dypt vann, flommen skyller over meg.
4Jeg er trett av å rope, strupen er hes, øynene slukner, jeg har ventet på min Gud.
5De som hater meg uten grunn, er flere enn hårene jeg har på hodet. Mine svikefulle fiender er mange, de som vil gjøre ende på meg. Det jeg ikke har røvet, må jeg likevel gi tilbake.
6Gud, du kjenner min dumhet, mine synder er ikke skjult for deg.
7La ikke dem som håper på deg, Herre GUD Sebaot, bli til skamme på grunn av meg! La ikke dem som søker deg, bli til spott på grunn av meg, Israels Gud!
8For din skyld har jeg båret spott, ansiktet er dekket av skam.
9Jeg er blitt en fremmed for mine brødre, en ukjent for sønnene til min mor.
10Brennende iver for ditt hus har fortært meg. På meg falt hånsordene fra dem som håner deg.
11Jeg gråt og fastet, da ble jeg spottet.
12Jeg kledde meg i sekkestrie, da laget de spottevers om meg.
13De snakker om meg når de sitter i porten, synger om meg når de drikker seg fulle.
14Men jeg ber til deg, HERRE, i nådens tid, til deg, Gud, i din store miskunn. Svar meg med din trofaste hjelp.
15Redd meg fra å synke i gjørmen, redd meg fra dem som hater meg, fra det dype vannet!
16La ikke flomvannet skylle over meg, la ikke dypet sluke meg eller brønnen lukke munnen over meg!
17Svar meg, HERRE, for din barmhjertighet er god, vend deg til meg i din store kjærlighet!
18Skjul ikke ansiktet for din tjener, for jeg er i nød. Skynd deg og svar meg!
19Kom til meg, løs meg ut, fri meg fra mine fiender!
20Du vet hvordan jeg blir spottet, du kjenner min vanære og min skam. Du ser alle som står imot meg.
21Spott har knust mitt hjerte, det kan ikke leges. Forgjeves håpet jeg på medynk, jeg fant ingen som kunne trøste.
22De ga meg gift i maten; da jeg var tørst, fikk jeg eddik å drikke.
23La bordet deres bli en snare for dem og en felle for deres venner.
24La øynene deres bli formørket så de ikke kan se! La alltid hoftene deres skjelve!
25Øs ut din harme over dem, la din brennende vrede nå dem!
26La leiren deres ligge øde, la ingen bo i deres telt.
27For de forfølger dem du har slått, og øker smerten hos dem du har såret.
28Legg skyld til den skylden de har, la dem ikke få del i din rettferd!
29La dem strykes ut av livets bok og ikke skrives inn med de rettferdige.
30Men jeg er hjelpeløs, jeg lider, Gud, hjelp meg og vern meg!
31Jeg vil prise Guds navn med sang og hylle ham med lovsang.
32Det gleder HERREN mer enn stuter, mer enn okser med horn og klover.
33De hjelpeløse ser det og blir glade. Dere som søker Gud, må deres hjerte leve!
34For HERREN hører på de fattige, han forakter ikke sine egne når de er fanger.
35La himmelen og jorden prise ham, havet og alt som rører seg der.
36For Gud skal berge Sion og bygge opp byene i Juda. De skal bo der og eie landet.
37Hans tjeneres ætt skal arve det, de som elsker hans navn, skal bo der.