1Til korlederen. En salme av David. En sang.
2Lovsangen tilhører deg, Gud, på Sion, for deg skal løftene bli innfridd,
3du som hører bønner, til deg kommer alle mennesker.
4Når vår skyld blir for sterk for oss, tilgir du våre lovbrudd.
5Salig er den som du velger ut og tar inn til deg så han får bo i dine forgårder. Vi vil mette oss med det gode i ditt hus, med det hellige i ditt tempel.
6Med skremmende gjerninger svarer du oss i rettferdighet, Gud, vår frelser. Alle jordens ender og det ytterste havet stoler på deg.
7Du reiste fjellene med din kraft, du var kledd med velde.
8Du dempet det brusende havet, bølgebruset og larmen fra folkene.
9De som bor lengst borte, blir grepet av frykt ved dine tegn. Ved morgenens og kveldens porter skaper du jubel.
10Du gjester jorden og lar den drikke dypt, du gjør den overdådig rik. Guds bekk er full av vann, du sørger for kornet, ja, slik sørger du for jorden.
11Du vanner furene, jevner plogveltene, med regnskurer gjør du jorden myk, du velsigner jordens grøde.
12Du kroner året med dine gode gaver, dine spor flyter over av rikdom,
13beitene i ødemarken flyter over, haugene smykker seg med jubel.
14Markene kler seg med sauer, dalene svøper seg i korn. De roper av glede, de synger.