1Til korlederen. Av Korah-sangerne. En salme.
2Hør dette, alle folk, lytt, alle som bor i verden,
3høy og lav, rik og fattig!
4Min munn taler visdom, det hjertet tenker, er forstand.
5Jeg vil vende mitt øre til visdomsord, tyde min gåte til klangen fra lyren.
6Hvorfor frykte i onde dager, når jeg omringes av svikeres ondskap?
7De setter sin lit til sitt gods og skryter av sin store rikdom.
8Ingen kan kjøpe fri en bror, ingen kan gi Gud løsepenger for ham.
9Det er kostbart å kjøpe livet hans fri, det må en oppgi for alltid.
10Kunne han vel leve evig og aldri se graven?
11Selv vismenn dør, det kan alle se, med dårer og uforstandige går de til grunne. De etterlater sitt gods til andre.
12Graven blir deres hjem for evig, en bolig fra slekt til slekt, de som samlet seg jord i sitt eget navn.
13Med all sin prakt kan mennesket ikke bestå. Det ligner dyrene som må dø.
14Slik går det med dem som stoler på seg selv, og med dem som følger etter og gleder seg over det de sier. Sela
15Som sauer drar de mot dødsriket, døden er deres gjeter. De rettskafne skal herske over dem når morgenen gryr. Skikkelsen tæres bort, i dødsriket skal de ha sin bolig.
16Men Gud vil kjøpe meg fri fra dødsrikets grep, for han vil ta meg til seg. Sela
17Vær ikke redd når noen blir rik, når velstanden øker i hans hus.
18For når han dør, får han ingenting med, velstanden følger ham ikke i graven.
19Han priser seg lykkelig her i livet: «Folk roser deg, for du gjør det godt.»
20Likevel går han til sine fedre, til dem som aldri mer får se lys.
21Med all sin prakt kan mennesket ikke forstå, det er lik dyrene som må dø.