1Til korlederen. Av Korah-sangerne. En læresalme.
2Gud, vi har hørt det med egne ører, våre fedre har fortalt oss om den gjerning du gjorde i deres tid, i gamle dager.
3Med din hånd drev du folkeslag bort, men du plantet våre fedre; du fór ille med folkene, men lot våre fedre slippe fri.
4De tok ikke landet ved sverd. Deres egen arm ga ingen seier, det var din høyre hånd og din arm og lyset fra ditt ansikt, for du hadde dem kjær.
5Bare du er min konge og Gud, som byr at Jakob skal berges.
6Ved deg støter vi fienden ned, ved ditt navn tråkker vi på dem som står oss imot.
7For jeg setter ikke min lit til buen, det er ikke sverdet som redder meg.
8Nei, du har frelst oss fra fienden, dem som hater oss, gjorde du til skamme.
9Vi fryder oss alltid i Gud, vi priser ditt navn til evig tid. Sela
10Likevel har du støtt oss bort og ført skam over oss, du dro ikke ut med våre hærer.
11Du lot oss vike tilbake for fienden, de som hatet oss, røvet til seg bytte.
12Du har gjort oss til slaktefe og spredt oss blant folkene.
13Du har solgt ditt folk til spottpris, du tok ikke stor betaling.
14Du har gjort oss til spott for våre naboer, til hån for dem som bor omkring oss.
15Du har gjort oss til et ordtak blant folkene, du lar folkeslag riste på hodet av oss.
16Dagen lang står min vanære for meg, ansiktet dekkes av skam
17under ropet fra dem som håner og spotter, ved synet av fienden og hevneren.
18Alt dette har kommet over oss enda vi ikke har glemt deg og ikke sveket din pakt.
19Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, våre føtter har ikke bøyd av fra din vei.
20Likevel har du knust oss der sjakaler bor, og latt dødsskyggen dekke oss.
21Om vi glemte vår Guds navn og strakte våre hender mot en fremmed gud,
22så ville vel Gud ha avslørt det, han som kjenner hjertets skjulte tanker?
23Men for din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer.
24Reis deg! Hvorfor sover du, Herre? Våkn opp, forkast oss ikke for alltid!
25Hvorfor skjuler du ditt ansikt, hvorfor glemmer du vår nød og vår trengsel?
26Vi synker ned i støvet, vi ligger presset mot jorden.
27Reis deg og hjelp oss, fri oss ut i din miskunn!