1En salme av David. Til påminning.
2HERRE, refs meg ikke i din vrede, straff meg ikke i din harme!
3For dine piler har truffet meg, din hånd hviler tungt på meg.
4I kroppen er ingenting uskadd, for du er harm, ikke et bein er helt, for jeg har syndet.
5Skylden vokser meg over hodet lik en bør som er altfor tung.
6Jeg har stinkende sår som renner av verk på grunn av min dårskap.
7Jeg er kroket og nedbøyd, jeg går og sørger hele dagen.
8Hoftene mine brenner av smerte, ingenting i kroppen er friskt.
9Jeg er kraftløs og knust, jeg skriker ut mitt hjertes klage.
10Herre, du kjenner min lengsel, mitt sukk er ikke skjult for deg.
11Hjertet hamrer, kraften svikter, selv lyset i øynene har forlatt meg.
12Venner og de som står meg nær, holder seg borte fra min plage, mine nærmeste holder seg på avstand.
13De som står meg etter livet, setter snarer for meg. De som vil meg vondt, snakker om å skade meg, de grunner dagen lang på svik.
14Men jeg er lik en døv, jeg hører ikke, jeg er lik en stum som ikke åpner munnen.
15Jeg er lik en mann som ikke hører og ikke har svar i sin munn.
16Men det er deg, HERRE, jeg venter på. Du vil svare meg, Herre, min Gud.
17Jeg sa: La dem ikke glede seg over meg og ikke briske seg når foten min er ustø.
18For jeg er nær ved å falle, min smerte står alltid for meg.
19Ja, jeg bekjenner min skyld og sørger over min synd.
20Men fiendene lever og er sterke, de som hater meg uten grunn, er mange.
21De som gjengjelder godt med ondt, står meg imot fordi jeg jager etter det gode.
22HERRE, forlat meg ikke! Min Gud, vær ikke langt borte fra meg!
23Skynd deg og hjelp meg, HERRE, min frelse!