1Hvorfor er folkeslag i opprør? Hvorfor grunner folkene på det som er forgjeves?
2Jordens konger reiser seg, fyrstene slår seg sammen mot HERREN og mot hans salvede.
3«La oss slite i stykker lenkene og kaste reipene deres av oss!»
4Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem.
5Så taler han til dem i sin vrede, i sin harme slår han dem med redsel:
6«Det er jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige fjell.»
7Jeg vil kunngjøre det HERREN har fastsatt. Han sa til meg: «Du er min sønn, jeg har født deg i dag.
8Be meg, så gir jeg deg folkene som arv og hele jorden i eie.
9Du skal knuse dem med jernstav, slå dem i stykker som pottemakerens krukke.»
10Dere konger, bruk forstand! la dere refse, herskere på jorden.
11Tjen HERREN med ærefrykt, gled dere og skjelv for ham!
12Kyss jorden, så han ikke blir harm og dere går til grunne på veien. For hans vrede kan snart flamme opp. Salig er den som søker tilflukt hos ham.