1En læresalme av David, den gang han var i hulen. En bønn.
2Jeg roper høyt til HERREN. Jeg ber til HERREN om nåde.
3Jeg øser ut min klage og forteller ham om min nød.
4Når min ånd blir svak, kjenner du min sti. På veien der jeg går, setter de snarer.
5Vend blikket mot høyre og se: Ingen kjennes ved meg, jeg har ikke noe sted å flykte, ingen bryr seg om meg.
6HERRE, jeg roper til deg. Jeg sier: Du er min tilflukt, min del i de levendes land.
7Hør når jeg roper, for jeg er fattig og hjelpeløs! Fri meg fra dem som jager meg, de er for sterke.
8Før meg ut av fengselet så jeg kan prise ditt navn! De rettferdige skal samle seg om meg, for du gjør godt mot meg.