1Til korlederen. Av David. En salme. HERRE, du ransaker meg og du vet —
2du vet om jeg sitter eller står, på lang avstand kjenner du mine tanker.
3Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier.
4Før jeg har et ord på tungen, HERRE, kjenner du det fullt ut.
5Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg.
6Det er et under jeg ikke forstår, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
7Hvor skulle jeg gå fra din pust, hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt?
8Stiger jeg opp til himmelen, er du der, legger jeg meg i dødsriket, er du der.
9Tar jeg soloppgangens vinger og slår meg ned der havet ender,
10da fører din hånd meg også der, din høyre hånd holder meg fast.
11Jeg kan si: «La mørket skjule meg og lyset omkring meg bli natt.»
12Men mørket er ikke mørkt for deg, natten er lys som dagen, mørket er som lyset.
13For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv.
14Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget. Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.
15Knoklene mine var ikke skjult for deg da jeg ble laget på hemmelig vis og vevd dypt i jorden.
16Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før én av dem var kommet.
17Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg, summen av dem er ufattelig!
18Teller jeg dem, er de talløse som sand, blir jeg ferdig, er jeg ennå hos deg.
19Gud, om du ville drepe den lovløse, om drapsmennene vek fra meg!
20De taler svikefullt om deg, dine fiender sverger falskt.
21HERRE, jeg hater dem som hater deg, og avskyr dem som står deg imot!
22Jeg hater dem med et grenseløst hat, de er blitt mine fiender.
23Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker!
24Se om jeg følger avguders vei, og led meg på evighetens vei!