1En sang ved festreisene. HERRE, husk David og alt han holdt ut!
2Han sverget til HERREN, ga Jakobs Mektige et løfte:
3«Jeg vil ikke gå inn i mitt hus, ikke legge meg i sengen,
4ikke unne meg blund på øynene og ikke la øyelokkene hvile
5før jeg har funnet et sted for HERREN, en bolig for Jakobs Mektige.»
6Vi hørte om paktkisten i Efrata, vi fant den på markene ved Jaar.
7La oss gå inn i hans bolig, kaste oss ned for hans fotskammel!
8Reis deg, HERRE, og kom til ditt hvilested, du og paktkisten, som er din styrke.
9Dine prester skal kle seg i rettferd, dine trofaste skal rope av fryd.
10For David, din tjeners skyld, vis ikke fra deg den du har salvet!
11HERREN har sverget til David et pålitelig ord han ikke går fra: «Din livsfrukt vil jeg sette på din trone.
12Hvis dine sønner holder min pakt og loven jeg vil lære dem, så skal også sønnene deres alltid sitte på din trone.»
13For HERREN har utvalgt Sion, henne vil han ha til bolig:
14«Dette skal alltid være mitt hvilested, her vil jeg bo, for henne vil jeg ha.
15Maten hennes vil jeg velsigne, de fattige metter jeg med brød,
16prestene hennes kler jeg i frelse, de trofaste skal rope av fryd.
17Der lar jeg et horn vokse fram for David, jeg gjør i stand en lampe for den jeg har salvet.
18Fienden vil jeg kle i skam, men på ham skal kronen stråle.»