1En sang ved festreisene. Fra dypet roper jeg til deg, HERRE.
2Herre, hør min røst! Vend øret til mitt rop om nåde.
3Dersom du, HERRE, vil gjemme på synder, Herre, hvem kan da bli stående?
4Men hos deg er tilgivelse, så vi skal frykte deg.
5Jeg setter mitt håp til HERREN, jeg lengter, jeg venter på hans ord.
6Min sjel venter på HERREN, mer enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.
7Vent på HERREN, Israel! For hos HERREN er miskunn og kraft til å løse ut.
8Han skal løse Israel ut fra alle deres synder.