1Ikke oss, HERRE, ikke oss, gi heller ditt navn ære, du som er kjærlig og trofast.
2Hvorfor skal folkene si: «Hvor er deres Gud?»
3Vår Gud er i himmelen, alt han vil, det gjør han.
4Gudebildene deres er av sølv og gull, menneskehender har laget dem.
5De har munn, men kan ikke tale, de har øyne, men kan ikke se.
6De har ører, men kan ikke høre, de har nese, men kan ikke lukte.
7De har hender, men kan ikke føle, de har føtter, men kan ikke gå, de har ikke lyd i strupen.
8Slik blir også de som lager dem, og alle som setter sin lit til dem.
9Stol på HERREN, Israel! Han er deres hjelp og skjold.
10Stol på HERREN, Arons hus! Han er deres hjelp og skjold.
11Stol på HERREN, dere som frykter ham! Han er deres hjelp og skjold.
12HERREN husker på oss, han velsigner. Han velsigner Israels hus, han velsigner Arons hus.
13Han velsigner dem som frykter HERREN, de små og de store.
14Måtte HERREN la dere øke i tall, både dere og deres barn!
15Dere er velsignet av HERREN, han som skapte himmel og jord.
16Himmelen er HERRENS himmel, men jorden ga han til mennesket.
17De døde priser ikke HERREN, alle de som går ned til stillhetens land.
18Men vi velsigner HERREN fra nå og til evig tid. Halleluja!