1Visdommen har bygd seg hus og hugget til sine sju søyler.
2Hun har slaktet fe og blandet vin, og hun har dekket bordet.
3Hun har sendt tjenestejentene ut, hun roper oppe fra høydene i byen:
4«Du uerfarne, vend deg hit!» Hun sier til den som er uten forstand:
5«Kom og spis av maten min og drikk av vinen jeg har blandet.
6La uvitenhet fare, så skal dere leve, gå fram på den vei forstanden viser!»
7Den som advarer en spotter, får skam, den som går i rette med en urettferdig, lider skade.
8Gå ikke i rette med spotteren, da hater han deg, gå i rette med den vise, så elsker han deg.
9Gi til den vise, så blir han visere! Lær den rettferdige, så øker han sin lærdom.
10Å frykte HERREN er opphav til visdom, å ha de helliges kunnskap er forstand.
11Ved meg skal dine dager bli mange, og du får flere leveår.
12Er du vis, blir din visdom til nytte for deg, spotter du, må du lide for det selv.
13Dårskapen er en rastløs kvinne, vettløs er hun og forstår ikke noe.
14Hun sitter ved døren til huset sitt, har sitt sete øverst i byen.
15Hun roper til dem som går forbi, de som går rett fram på veien:
16«Du uerfarne, vend deg hit!» Til den som er uten forstand, sier hun:
17«Stjålet vann smaker godt, herlig er maten en spiser i smug.»
18Men han skjønner ikke at det er dødninger der, at hennes gjester er fra dødsrikets dyp.