1Pris deg ikke lykkelig over morgendagen, for du vet ikke hva den vil bringe.
2La en annen prise deg lykkelig, ikke din egen munn, en fremmed, ikke dine egne lepper.
3Steinen er tung, og sand veier mye, den dummes sinne er tyngre enn begge.
4Harmen er grusom, vreden er en flom, men hvem kan stå seg mot sjalusi?
5Bedre er åpen kritikk enn skjult sympati.
6Sår fra en venn er til å stole på, kyss fra en fiende er svikefulle.
7Den mette vraker den fineste honning, for den sultne smaker også det beske søtt.
8Lik en fugl som flyr bort fra redet, er en mann som flyr bort fra hjemmet.
9Olje og røkelse gleder hjertet, godt vennskap styrker sjelen.
10Gi ikke slipp på din venn og på din fars venn, gå ikke inn i din brors hus på din ulykkesdag. Bedre med en nær nabo enn en bror langt borte.
11Bli vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare dem som håner meg.
12Den kløktige ser ulykken komme og søker ly, de vettløse går på og får sin straff.
13Ta klærne fra den som har stilt sikkerhet for en fremmed, ta pant i dem for de ukjente!
14Om noen velsigner sin neste med høy stemme tidlig om morgenen, regnes det som en forbannelse.
15Som stadig takdrypp en regnværsdag, slik er en trettekjær kvinne.
16Å skjule henne er som å skjule vinden eller å gripe olje med hånden.
17Jern kvesser jern, og det ene mennesket kvesser det andre.
18Den som passer på fikentreet, får spise frukten; den som tar vare på sin herre, vinner ære.
19Som ansikt speiler seg mot ansikt i vannet, finner det ene mennesket sitt hjerte igjen hos det andre.
20Dødsrikets avgrunn blir aldri mett, og menneskets øyne får aldri nok.
21Sølv prøves i smeltedigelen og gull i smelteovnen, og mannen når han får ros.
22Støter du den dumme i morteren og knuser ham sammen med kornet, går dumheten likevel ikke av ham.
23Merk deg hvordan sauene ser ut, ha omsorg for buskapen din!
24For rikdom varer ikke evig. Går et diadem fra slekt til slekt?
25Når nytt gress viser seg etter slåtten og høyet fra fjellene er samlet inn,
26da har du lam som gir deg klær, og bukker til å kjøpe jord for,
27du har geitemelk nok til å fø deg selv og ditt hus og livsopphold for tjenestejentene.