1Når du sitter til bords med en hersker, tenk nøye over hvem du har foran deg,
2og sett en kniv på strupen hvis matlysten blir for stor.
3Ha ikke lyst på de lekre rettene hans, for det er svikefull kost.
4Slit deg ikke ut for å bli rik! Hold opp med det, forstandig som du er.
5Når du ser etter rikdommen, er den borte, brått får den vinger og flyr mot himmelen som en ørn.
6Spis ikke mat hos en som er gjerrig, ha ikke lyst på de lekre rettene hans.
7For slik han tenker i sitt indre, slik er han. Han sier nok til deg: «Spis og drikk», men hans hjerte er ikke med deg.
8Den biten du har spist, må du kaste opp igjen; dine vennlige ord er bortkastet.
9Snakk ikke til en dåre, han forakter dine kloke ord.
10Flytt ikke gamle grensesteiner, gå ikke inn på farløses grunn!
11For de har en sterk løsningsmann, og han skal føre saken deres mot deg.
12Åpne ditt hjerte for formaning og øret for forstandige ord!
13La ikke gutten mangle formaning! Gir du ham ris, skal han ikke dø.
14Når du slår ham med riset, berger du ham fra dødsriket.
15Min sønn, når du har visdom i hjertet, blir det også glede i mitt hjerte.
16Nyrene mine jubler når leppene dine sier det som er rett.
17Ditt hjerte skal ikke misunne syndere, men alltid med iver frykte HERREN!
18Da har du en fremtid, ditt håp er ikke forbi.
19Hør nå, min sønn, og bli vis, led hjertet inn på rette veier!
20Vær ikke blant dem som drikker seg fulle på vin og fråtser i kjøtt.
21For drankeren og fråtseren blir fattige, den søvndrukne blir kledd i filler.
22Hør på din far, som ga deg livet, se ikke ned på din gamle mor!
23Kjøp deg sannhet og selg den ikke, kjøp visdom, formaning og innsikt!
24En far jubler høyt over en rettferdig sønn, den som får en vis sønn, gleder seg.
25La din far og din mor glede seg, la henne som fødte deg, juble!
26Gi meg ditt hjerte, min sønn, la øynene se med glede på mine veier!
27En hore er en dyp grav, en fremmed kvinne er en trang brønn.
28Ja, hun ligger på lur som en røver og øker tallet på troløse menn.
29Hvem roper akk, hvem roper ve, hvem må krangle, og hvem må klage? Hvem har uten grunn fått sår, og hvem har sløve øyne?
30Jo, de som sitter lenge oppe over vinen, de som kommer for å smake på kryddervinen.
31Se ikke på vinen, hvor rød den er, hvordan den funkler i begeret, og hvor lett den renner ned.
32Til sist biter den som en slange, den hugger som en orm.
33Da ser dine øyne underlige ting, og hjertet snakker tull og tøv,
34som om du var midt ute på havet og sov høyt oppe i riggen.
35«De slo meg, men det gjorde ikke vondt. De banket meg, men jeg merket det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil ha mer å drikke!»