1Min sønn, om du tar imot mine ord og gjemmer budene mine hos deg
2så ditt øre lytter til visdom, og du åpner hjertet for forstand,
3ja, om du kaller på innsikt og roper høyt etter forstand,
4om du søker etter den som etter sølv, leter som etter en skatt,
5da skal du lære å frykte HERREN, finne ut hva det er å kjenne Gud.
6For det er HERREN som gir visdom; kunnskap og forstand går ut fra hans munn.
7Han samler opp klokskap til de rettskafne, er et skjold for den som er hel i sin ferd.
8Han verner rettens stier og vokter veien hans trofaste går.
9Da vil du forstå ærlighet, rettferd og rett, alle gode veier.
10Visdom skal komme inn i ditt hjerte, kunnskap skal gi deg glede,
11omtanke skal vokte deg, forstand bevare deg
12og berge deg fra de ondes vei, fra dem som taler svikefullt,
13fra dem som forlater de rette stiene og vandrer på mørke veier.
14De gleder seg når de gjør ondt, jubler over det som er ondt og vrangt.
15Krokete er stiene deres, de går på ville veier.
16Visdommen skal fri deg fra en annen kvinne, en fremmed kvinne med glatte ord,
17hun som har sviktet sin ungdoms venn og glemt pakten med sin Gud.
18Hennes hus synker ned i døden, til dødningene fører hennes veier.
19De som går inn til henne, vender aldri tilbake, de når ikke fram til livets stier.
20Derfor skal du gå der de gode ferdes, og holde deg på de rettferdiges stier.
21For de rettskafne skal bo i landet, den som er hel, skal få være der.
22Men de urettferdige skal utryddes av landet, de svikefulle rives bort.