1Bedre er en tørr brødbit i ro og fred enn huset fullt av festmat og krangel.
2En forstandig slave blir herre over en udugelig sønn og får del i arven med brødrene hans.
3Sølv prøves i smeltedigelen og gull i smelteovnen, men HERREN prøver hjertene.
4Den som gjør ondt, lytter til onde tunger, løgneren hører på skadelig snakk.
5Den som spotter den fattige, håner hans skaper, den som gleder seg over ulykke, slipper ikke straff.
6Barnebarn er de gamles krone, fedrene er barnas stolthet.
7Store ord sømmer seg ikke for en dåre, løgn enda mindre for en stormann.
8Den som gir bestikkelser, tror han har en lykkestein, hvor han enn vender seg, vil han lykkes.
9Den som dekker over et feiltrinn, legger vinn på vennskap, den som bringer det videre, skiller venn fra venn.
10Advarsler biter bedre på den kloke enn hundre slag på dåren.
11Den som er ond, søker bare opprør, men et nådeløst sendebud kommer imot ham.
12Det er bedre å møte en binne som har mistet ungene sine, enn en dåre i hans dumhet.
13Lønner noen godt med ondt, viker ulykken aldri fra hans hus.
14Den som starter en krangel, åpner for en flom. Hold opp før tretten bryter løs!
15Å frikjenne en skyldig eller å dømme en som har rett — HERREN avskyr begge deler.
16Hva hjelper penger i dårens hånd? Kan han kjøpe visdom når han ikke har vett?
17En venn viser alltid kjærlighet, en bror er født til å hjelpe i nød.
18Vettløs er den som gir sitt håndslag og stiller sikkerhet for sin neste.
19Den som elsker trette, elsker synd. Den som gjør døren høy, søker sammenbrudd.
20Et falskt hjerte finner ikke det gode, en svikefull tunge fører i ulykke.
21Sorg får den som har en dåre til sønn, far til en narr får ingen glede.
22Glede i hjertet gir god helse, mismot tærer på kroppen.
23Den urettferdige tar imot bestikkelser fra annen manns lomme for å fordreie rettens gang.
24Den kloke har visdom for øye, dårens blikk flakker til jordens ender.
25En tåpelig sønn vekker sinne hos sin far til bitter sorg for henne som fødte ham.
26Det er galt å gi en rettferdig bøter, verre å slå stormenn fordi de er rettskafne.
27Klok er den som sparer på ord, den forstandige holder hodet kaldt.
28Selv den dumme regnes for vis når han tier, og klok så lenge han holder munn.