Micah 7— N11BM

¹Ve meg! Det er som når frukten er plukket og vinhøsten er over: ikke en drue å spise, ikke en fiken jeg har lyst på.

²De trofaste er borte fra landet, det finnes ingen rettskaffen blant folk. Alle ligger på lur etter blod, enhver vil fange sin neste i garnet.

³Hendene er gode til å gjøre ondt. Høvdingen krever inn, dommeren vil ha betaling, storkaren sier hva han vil ha, og slik snur de om på alt.

⁴Den beste av dem er som en tornebusk, den ærligste verre enn et tornekratt. Vaktmennenes dag er kommet, regnskapsdagen. Nå er forvirringen der.

⁵Tro ikke på en kjenning, stol ikke på en venn! For henne som ligger i din favn, må du vokte din munns dører!

⁶For en sønn forakter sin far, en datter setter seg opp mot sin mor, en svigerdatter mot sin svigermor, en manns husfolk er hans fiender.

⁷Men jeg vil speide etter HERREN, vente på Gud, min frelser. Min Gud vil høre meg!

⁸Gled deg ikke over meg, min fiende! For om jeg faller, skal jeg reise meg igjen. Sitter jeg i mørke, er HERREN lys for meg.

⁹HERRENS vrede må jeg bære fordi jeg har syndet mot ham, inntil han fører min sak og skaffer meg rett. Han skal føre meg ut i lyset, og jeg skal se hans rettferd.

¹⁰Fienden min skal se det, og skam skal dekke henne som sa til meg: «Hvor er HERREN din Gud?» Nå blir hun tråkket ned som søle i gatene mens mine øyne ser på.

¹¹En dag skal murene dine bygges opp, den dagen skal grensene vides ut.

¹²Den dagen skal de komme til deg fra Assur og Egypt, fra Egypt og Eufrat, fra hav til hav og fra fjell til fjell.

¹³Og jorden skal bli til ødemark på grunn av dem som bor på den. Det er frukten av gjerningene deres.

¹⁴Gjet ditt folk med staven din. Sauene du eier, ligger alene i villmarken, midt i det fruktbare landet. La dem beite i Basan og Gilead slik som i gamle dager.

¹⁵Jeg vil vise ham underverk, som den gangen du dro ut av Egypt.

¹⁶Folkene skal se det og skamme seg, enda så mektige de er. De skal legge hånden på munnen, og ørene deres skal bli døve.

¹⁷De skal slikke støv som ormen, lik dem som kryper på jorden! Fra sine skjul skal de komme skjelvende fram for HERREN vår Gud. De skal gripes av redsel og frykt for deg.

¹⁸Hvem er en Gud som du, en som tar bort skyld og tilgir synd for den resten han eier? Han holder ikke evig fast på vreden, for han vil gjerne vise miskunn.

¹⁹Herren skal igjen vise barmhjertighet mot oss og trå vår skyld under fot. Du skal kaste alle våre synder ned i havets dyp.

²⁰Du vil vise troskap mot Jakob og miskunn mot Abraham, slik du med ed lovet våre fedre i de eldgamle dager.