1Du, Betlehem, Efrata, minst blant slektene i Juda! Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme. Hans opphav er fra gammel tid, fra eldgamle dager.
2Derfor skal han overgi dem, helt til tiden er kommet da hun som skal føde, har født. Da skal resten av hans brødre komme tilbake til Israels barn.
3Han skal stå og gjete i HERRENS kraft, i HERREN sin Guds høye navn. Og de skal bo trygt, for nå rekker hans makt til jordens ender.
4Og han skal være fred. Når assyrerne kommer inn i landet vårt og tråkker inn i borgene våre, da reiser vi imot dem sju hyrder, ja, åtte fyrster.
5De skal gjete Assurs land med sverd, ja, Nimrods land med dragne våpen. Men når assyrerne kommer inn i landet vårt og tråkker over grensene våre, skal han berge oss.
6Da skal Jakobs rest blant tallrike folkeslag være som dugg fra HERREN, som regn på gresset. De venter ikke på noen mann og håper ikke på mennesker.
7Da skal Jakobs rest blant folkene, midt iblant tallrike folkeslag, være som en løve blant skogens dyr, som en ungløve i saueflokker. Den farer fram og tråkker ned, den river i hjel, og ingen berger.
8Løft din hånd mot dem som står deg imot, så alle dine fiender utryddes!
9Den dagen, sier HERREN, vil jeg utrydde hestene du har, og ødelegge vognene dine.
10Jeg vil utslette byene i landet ditt og rive ned alle festningene dine.
11Jeg vil utrydde trolldomskunstene du driver med, og tegntydere skal du ikke lenger ha.
12Jeg vil utrydde gudebildene og steinstøttene du har. Du skal ikke lenger tilbe noe hendene dine har laget.
13Jeg vil rive opp Asjera-stolpene som er hos deg, og legge byene dine øde.
14Jeg vil ta hevn i vrede og harme over folkeslag som ikke vil høre.