1Jeg sa: Hør, Jakobs høvdinger, dere ledere i Israels hus! Var det ikke dere som skulle kjenne retten?
2Men dere hater det gode og elsker det onde. Dere river huden av folk og kjøttet av beina deres.
3De eter kjøttet av folket mitt, huden flår de av dem, og beina deres knuser de. De brer det ut som i en gryte, som kjøttet i en kjele.
4Når de så roper til HERREN, svarer han dem ikke. På den tid skal han skjule ansiktet for dem, for de har gjort onde gjerninger.
5Så sier HERREN om de profetene som fører folket mitt vill, som roper «fred» bare de får noe å tygge på, men lyser hellig krig mot dem som ikke gir dem munnen full:
6Derfor skal det bli natt for dere — uten syn, og mørke — uten spådom. Solen skal gå ned for profetene og dagen formørkes omkring dem.
7Da skal seerne bli til skamme og spåmennene til spott. Alle skal de skjule skjegget, for det kommer ikke svar fra Gud.
8Jeg, derimot, er full av styrke ved HERRENS ånd, av rett og kraft, så jeg kan tale til Jakob om hans lovbrudd, til Israel om hans synd.
9Hør dette, dere høvdinger i Jakobs hus, dere ledere i Israels hus, dere som avskyr rettferd og gjør det rette kroket,
10som bygger Sion med blod og Jerusalem med urett!
11Høvdingene hennes dømmer for bestikkelser, prestene underviser for betaling, profetene spår for penger, og enda støtter de seg til HERREN og sier: «Er ikke HERREN midt iblant oss? Det hender ikke oss noe vondt.»
12Derfor: Sion skal pløyes til åker, Jerusalem bli til ruiner og tempelberget til hauger dekket av skog.