1Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!
2Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere.
3Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?
4Eller hvordan kan du si til din bror: ‘La meg ta flisen ut av øyet ditt’ når det er en bjelke i ditt eget øye?
5Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.
6Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke perler til svin. De vil bare trampe dem ned, vende seg mot dere og rive dere i stykker.
7Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.
8For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.
9Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød,
10eller gi ham en orm når han ber om en fisk?
11Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!
12Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.
13Gå inn gjennom den trange porten! For vid er porten og bred er veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den.
14Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.
15Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver.
16På fruktene skal dere kjenne dem. Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler?
17Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt.
18Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt.
19Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.
20Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.
21Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.
22Mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?’
23Da skal jeg si dem rett ut: ‘Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett! ’
24Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell.
25Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell.
26Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand.
27Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.»
28Da Jesus hadde fullført denne talen, var folket slått av undring over hans lære,
29for han lærte dem med myndighet og ikke som deres skriftlærde.