1Fariseerne og saddukeerne kom til ham. De ville sette ham på prøve og ba ham vise dem et tegn fra himmelen.
2Men han sa til dem: {{ «Om kvelden sier dere: ‘Det blir godvær, for himmelen er rød’,
3og om morgenen: ‘I dag blir det uvær, for himmelen er rød og mørk’. Himmelens utseende vet dere å tyde, men tidenes tegn kan dere ikke tyde.}}
4En ond og utro slekt krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet.» Dermed gikk han fra dem og dro bort.
5Da de kom over til den andre siden, hadde disiplene glemt å ta med brød.
6Jesus sa til dem: «Pass dere og ta dere i vare for surdeigen til fariseerne og saddukeerne.»
7De snakket seg imellom og sa: «Det er fordi vi ikke har tatt med brød.»
8Men Jesus merket det og sa: «Hvorfor snakker dere sammen om at dere ikke har brød — dere lite troende!
9Begriper dere ennå ingenting? Husker dere ikke de fem brødene til de fem tusen, og hvor mange kurver dere da fikk?
10Eller de sju brødene til de fire tusen, og hvor mange kurver dere da fikk?
11Hvordan kan dere tro at det var brød jeg snakket om? Ta dere i vare for fariseernes og saddukeernes surdeig.»
12Da forsto de at det ikke var surdeig i brød de skulle ta seg i vare for, men fariseernes og saddukeernes lære.
13Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?»
14De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.»
15«Og dere», spurte han, «hvem sier dere at jeg er?»
16Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.»
17Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen.
18Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.
19Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.»
20Så påla han disiplene ikke å si til noen at han var Messias.
21Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han reises opp.
22Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham: «Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg.»
23Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.»
24Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.
25For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.
26Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel?
27For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lønne hver og en etter det han har gjort.
28Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme med kongsmakt.»